Rjukan på denne tiden er et veldig spesielt sted.  Jeg kom kjørende fra grønne Lier, hvor høstsola smilte over fruktbare jorder.  Det er ikke så langt til Rjukan, bare to timer fra Lier,  langs en vakker og nesten folketom vei opp til øverst i Telemark.  I det jeg kjører inn i dalen og passerer skiltet som sier at jeg er kommet til Rjukan, hvor fjellene snører seg sammen til en dyp dal med bratte fjellsider, så ligger rimen der!  Massevis av hvite iskrystaller som dekker gresset.  Veien ser fuktig ut.  Er den dekket av is kanskje?  Shit, er ikke det litt tidlig?

Sola har akkurat forlatt Vestfjordalen, og kommer ikke til syne igjen før 12.mars til neste år.  Folk som bor på Rjukan er vant til dette, jeg husker ikke at det var et stort savn da jeg var liten.  Men jeg må innrømme at i dag  føles det temmelig eksotisk.  Vinteren har rett og slett banket på døren allerede.  Selv om det er litt tidlig nå, så er det fint litt senere på året.  For da ligger vinteren her, fin og hvit og ren, mens resten av landet vasser rundt i slaps.

 

Sola klatrer høyere oppover dalsiden hver dag, mens byen ligger nede i skyggen, og kulda trykkes ned av sollyset høyere opp.   Det blir ganske spesielt.  Men det som er fantastisk på denne tiden, er at Solspeilet får veldig god effekt.   Midt på Rjukan torg er det en flekk hvor sola strømmer ned og varmer opp så rimen smelter.

Nå er det tre år siden Solspeilet ble åpnet.  Det ble en fantastisk suksess for Tinn Kommune.  Lanseringen ble endelig gjort på en profesjonell og spektakulær måte som fikk oppmerksomhet over hele verden.  Det var faktisk helt utrolig hva de fikk til !

Jeg var styremedlem i Rjukan Næringsutvikling på den tida, og jeg gjorde det jeg kunne for å tale merkevarebyggingens sak, i tillegg til at jeg gjentok så ofte jeg kunne at næringsutvikling er så mye mer enn bare industri.  Jeg “gnålte” så mye jeg kunne om Rjukan og Google og at kommunikasjon er et fag, og ikke noe som skjer av seg selv.  Det var heldigvis flere andre som tenkte det samme, og det ble tatt noen “høye og mørke” beslutninger om å legge nok krutt i lanseringen.  Resultatet var avisoppslag i absolutt alle verdens største aviser.  Pressen strømmet til fra Kina, Brasil, hele Europa og Amerika.  Journalistene bli skikkelig tatt hånd om, de ble fraktet til Gaustatoppen med helikopter og servert frokost på toppen.  De fikk høre  fantastiske foredrag om byens unike historie, og de ble frelst !

Åpningen av solspeilet gikk på direkte TV i to kanaler i Norge !  Torget fikk et lag med sand, og solsenger ble satt ut og solbriller ble delt ut.  Det ble skikkelig folkefest.  Jeg satt på jobben i Lier med TVen på, og fikk tårer i øynene av glede.

Ikke lenge etter reiste jeg til Kina på jobb.  Jeg dro til en by langt inne i Kina, og skulle bli hentet av en leverandør.  En ung kvinne hentet meg, og det første hun sa var “Ah, Norway (eller Nåwei, som de sier) “Is it really true that you have an artificial sun !!?”.  Det hørtes ut som Kineserne var litt misunnelige på at det ikke var dem som hadde gjort et slikt teknologisk framskritt.  Hun ante selvsagt ikke at jeg var fra Rjukan.  “Oh yes, absolutely”, sa jeg  “its in my native village”.  Jeg trodde jeg skulle sprekke av stolthet!

Rjukan ble aldri det samme etter dette!  Antall hits på Google gikk fra omtrent 200 til i dag 1 270 000.  Det kan man trygt kalle en massiv suksess !!!

Rjukan er i dag et sted folk snakker om.  Folk tar seg en tur for å se, og det er virkelig masse å se.  Ikke bare Gaustatoppen og Vemork og Norges eldste taubane, men også selve byen.   Rjukan er et fantastisk lite sted, med en svært innholdsrik historie og kultur, befolket av verdens mest jordnære og vennlige befolkning.  Det er også et handelssentrum, med flotte hus, planlagt i detalj av selveste Sam Eyde.  Da jeg var liten var Rjukan litt som den lille byen Korsbæk i den danske TV serien Matador.  Det var på 60 tallet og fabrikken var navet som Rjukan dreide seg rundt.  Nå er omstillingen snart gjennomført, og Rjukan er på god vei til å bli Norges mest spennende helårsdestinasjon.