Reisedagbok fra 1978, Kapittel 35 – Da jeg havnet på fylla med to sikher

IMG_0765.PNGUdhampur, India, 8.11.1978

Kjære dagbok

I går havna jeg på fylla sammen med to sikher ! Vi er på vei oppover mot Kashmir, som ligger nesten oppe i Himalayafjellene.  Vi overnattet på Dale Bungalow, og det er veldig vakkert her.  Før middag bestemte vi oss for å gå en liten tur.  På vei opp til landsbyen gikk vi på en utroligidyllisk sti som gikk over en elv hvor det var mye aktivitet.  Folk som holdt på i elva og vasket seg i små kulper som var laget av små demninger i flere platåer.  I mellom lå små hindutempler med guder og lys. Det var utrolig idyllisk.  Vi møtte to sikher som spurte om vi ville drikke sammen med dem.  De hadde lagt merke til oss da jeg prøvde meg på å tygge pan.  Det var Kevin og meg, så jeg var ikke alene.

Pan er noe merkelige greier som de selger i boder over alt. I disse små firkanta bodene sitter det gjerne en fyr med beina i kors og lager kunstferdige små pakker som består at et grønt blad, som smøres på innsiden med diverse greier og fylles urter og krydder.  Betelnøtt er vel kanskje den viktigste bestanddelen, men også rød sirup og ting som gir en sterk smak.  Bladet brettes pent sammen til en pakke som man stapper inn i kjeften og går og småtygger på.  Dermed produseres masse spytt som er knallrødt, og dette spytter de over alt !  Det er ikke særlig appetittlig, og veldig tydelig i bybildet, hvor det ligger store klyser med rødt spytt over alt.  Men dette måtte jeg selvsagt prøve.  Man blir ikke stein av det, det blir litt som tobakk bare.  Det smaker både roser og urter og sirup.  I alle fall, vi fulgte med disse to sikhene hjem, og der ble vi sittende å spise stekte egg og drikke rum.  Vi hadde jo ikke sett en dråpe alkohol på ganske lenge, og vi ble fullere og fullere.  Utpå kvelden fant jeg meg selv sittende med en sikhturban på hodet, mens vi sang sanger for hverandre.  Jeg tror jeg prøvde å lære dem å synge «kjerringa med staven», mens de prøvde å lære meg noe indisk.  Jeg overtalte han ene til å ta av seg turbanen, og ta ned det flotte svarte håret som rakk han til livet.  Jeg fikk også prøve å stikke fingrene inn i det sammenrullede skjegget, så jeg fikk undersøkt han skikkelig før vi snublet oss hjem, og jeg våknet opp med et blått kne.  Det må bety at jeg har ramla ! –pinlig !  Jeg glemte igjen lommekniv, hårbørste og diverse.  Uff, sånn kan det gå.

Reisedagbok fra 1978, Kapittel 34 Varme mor India, Sikher og det gylne tempel.

Amritsar, India, 7.11.1978

Kjære dagbok

Edelig er jeg kommet til India !  Den delen av India som vi nå har kommet inn i er Punjab, som ligger rett over grensen fra Pakistan. Der ligger Amritsar som er Sikhenes religiøse senter.  Vi passerte grensen inn til India raskt og smertefritt, det tok under 4 timer, og det er jo som lynraskt å regne!  På grensen ble vi møtt av stramme vakter i flotte uniformer, med høye turbaner på hodet, pyntet med fjær.  De hadde nystrøkne skjorter og plettfrie hvite gamasjer på føttene, de så skikkelig flotte ut.  Men det ble lissom litt malplassert når de begynte å skulle bomme billige kulepenner.  Det var bra da, at vi hadde nok å ta av, siden vi hadde kjøpt med oss 50 stk hver fra Iran.

Men tilbake til der jeg begynte…. Vi var i Amritsar og parkerte lastebilen  rett ved sikhenes Gylne Tempel. For å komme inn måtte vi legge igjen sigaretter, alle slags giftstoffer og møkkete sokker og sko utenfor.  Guttene fikk utlevert kledelige lange oransje skjerf til å dekke hodet med, og vi måtte vaske føttene før vi fikk gå inn.  Vi gikk gjennom en buegang og inn til en stor firkantet plass.  Midt i lå det en stor firkantet «innsjø» med et gullfarget tempel med kupler og buer, midt i sjøen.  Rett innenfor inngangen sto et enormt eldgammelt tre med røtter som vokste sammen til en diger knudrete stamme, som folk rørte ved, og brant røkelse ved.  Folk, gamle som unge vandret rundt, mens andre satt og mediterte.  Vi gikk ut til det gylne tempelet ute i sjøen.

img_0741

Jeg ble helt fortrollet av stemningen.  Tempelet var et folksomt sted.  Der inne satt menn og resiterte skriftene og nynnet salmer, under en oransje trone.  De spilte melodier på et slags håndorgel, og lyden av tonene og luktene av røkelse fylte rommet.   Det var mengder av gule og oransje tagetes blomster.  Disse blomstene kjenner vi kanskje best fra kommunale blomsterbed, men dette er Sikhenes blomst, de bruker den over alt.  Den oransje fargen er jo flott når du ser den her.  Fargen symboliserer den oppegående solen.  Sikhene bruker også oransje turban her i tempelet.  Folk ofret penger og mat, mens de berørte seg selv i pannen og holdt hendene sammen som i bønn, før de passerte videre.  En kunne gå opp en marmortrapp til en annen etasje.  Der kunne man sette seg ned i en buegang og titte ned på det som foregikk nedenunder, eller man kunne se ut.   Det var mye å se, og utrolig mange rare mennesker å se på.  Det var fint å sitte der og bare ta inn stemningen.  Taket var av gull, veggene var malt med de mest nøyaktig nydelige blomstermønstre.

Sikh religionen er en egen religion som ligger litt sånn midt i mellom Muslimer og Hinduister. Den kjennetegnes av at mennene bruker turban.  Den ble grunnlagt av Guru Nanak på 1600 tallet en gang.  Sikhene er ganske livlige folk, som både spiser kjøtt og drikker alkohol, men de røyker aldri.

img_0742

Det krydde selvsagt av Sikher i tempelet, alle sammen kledd i sine fine turbaner i forskjellige farger.  Alle sammen hadde langt skjegg, og noe av de eldre hadde passet utrolig godt som julenisse, med et stort kraftig hvitt skjegg.  Noen av mennene ruller skjegget opp under haken og binder det lissom opp i en tråd som de gjemmer under turbanen.  Guttene som er for unge til å bruke turban, samler håret i en knute som dekkes med sort stoff.  Det er vist sånn at sikher aldri har har lov å klippe håret hele livet.  De fleste kvinnene hadde bare et sjal over hodet, men det er noen av dem som bruker turban også.  Det hersket en høytidelig men likevel litt kaotisk atmosfære her, men ute på plassen møtte jeg en liten valp som var så full av lopper at formelig hele hunden hoppet opp og ned.  Den klødde så fælt og hadde sår over hele seg, stakkar.