Reisedagbok fra 1978, kapittel 65 -Det nærmer seg slutten

I kveld gikk vi ned til «The Cave» for å spise. Der var det bare så mange «spaced out folk».  Det føltes helt utfreaka å være straight.  En fransk junkie som satt ved samme bord som oss, hadde bevegelser  som et lite barn der han satt og lekte med sine fjær og sølvpapir.  Hva er det som får folk til å ødelegge seg selv så fullstendig?!

img_3300
Kvinnen i huset vårt

Jeg har vanskelig for å venne meg til at folk glor på meg. Ungene her bare stiller seg ved siden av deg, eller i døra, og så bare GLOR de.  Hvis du viser dem noe, eller rett og slett bare har ett eller annet, så bare spør de om å få det.  Det er vanskelig å kommunisere helt uten ord.  Jeg kan bare si Namaste, og etterpå blir det å kikke på hverandre.  Nå har akkurat Ganesh`s mor på 83 vært og glodd på meg.  Jeg skriver og leser mye, så de tror sikkert at jeg er veldig klok.  De skulle bare visst hva jeg skriver.

I morgen reiser Kevin hjem til England….. Jeg blir igjen…

Reisedagbok fra 1978, kapittel 64 -Det røyner på.

Kathmandu, 19.12.1978

Det er tidlig, … I hvertfall ser det tidlig ut ! Det er veldig fuktig og disig her om morgenen. Jeg kan se den fuktige lufta sige inn døra, som står på gløtt.  Jeg har akkurat krøpet ut av min lune sovepose, og jeg sitter nå og vokter grøt og kaffevann.  Parafinbrenneren soter i tjukke lag.  Det er den eneste varmen vi har her i huset. Les videre

Reisedagbok fra 1978, Kapittel 54 -Vi er framme i Katmandu, men hva nå?

 

Kathmandu, Nepal, 3.12.1978

Kjære dagbok

img_0884Turen nærmet seg slutten, og vi var ganske oppspilte alle sammen over at dette var den siste dagen sammen på lastebilen. Stemningen var ganske munter og vi stoppa for å drikke chai, og hadde et langt lunsjstopp hvor vi delte ut resten av provianten vår.  Unge og gamle strømmet til og trodde det var julaften, og ungene gumla i seg melkepulver og noen prøvde seg på å spise rå spagetti også, uten riktig samme suksess.

img_0885Å kjøre inn i Kathmandu ble en skuffelse. Byen virket så vestlig og travel i forhold til hva jeg hadde forventet meg.  På Kathmandu Guesthouse var det fullt og vi måtte sove på gulvet i en korridor.  Det var billig, men det var lissom et antiklimaks.

Vi var framme, -og hva så ?  Jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne.  Alene i Kathmandu og uten et sted å bo…..

img_0886