Reisebrev fra 1978. Kapittel 41 -ankomst New Delhi og mangel på brev

img_2698Ludhiana, 15.11.1978

Kjære dagbok,

Uff, det er midt på natta og jeg får ikke sove ! Det var slett ikke planen å skrive dagbok nå, men ikke har jeg brevpapir å skrive på, så jeg må skrive dagbok hvis jeg på død og liv skal skrive !!

Det skorter jo ikke på penner i alle fall !  Vi bunkra opp alle sammen med Bic penner i Isfahan.  Den andre Exodus bussen sa at de var SÅ fine å byttehandle med.  Jommen sa jeg smør !  De vi har kvitta oss med har vi enten gitt bort eller blitt bomma av dumme grenseoffiserer.  De er jo ikke en gang gode å skrive med!

 

Jaipur, 18.11.1978

Kjære dagbok,

Nå har det blitt elendig med skriving på en stund. Men jeg skal forsøke å ta det igjen.

Vi ankom New Delhi om ettermiddagen den 15.11. og overnattet på Tourist Camp, en virkelig fin camping med rene varme dusjer !!! En ubeskrivelig Luxus! Det var også en uterestaurant med en masse rare utfrika mennesker.  Første kvelden holdt vi oss på campingplassen.  Det var helt OK å sitte der og bare prate.

Jeg var også på postkontoret og hentet brev.  Jeg fikk et fra Mor og et fra Kjetil.  Det var dårlig altså !  Jeg har ikke hørt fra Inger siden Istanbul, og det kom ingenting fra noen andre heller.  Nå tyr jeg til drastiske metoder, -jeg går til streik !  Null mer brev fra meg !

Brevet fra mor inneholdt lite koselige nyheter om at far har begynt å drikke igjen og bare oppfører seg som et helvete. Det får meg til å føle at jeg får mark i magen ved tanken på å dra hjem.  Jeg skal ikke bruke mer penger på tull og ting, eller jeg skal i hvertfall være ytterst selektiv.  Jeg skal være borte så lenge som mulig !

Reisebrev fra 1978, Kapittel 40 -Mitt første bekjentskap med Delhi Belly

img_2692
Fra Rjukan Arbeiderblad i 1978.  Birgit i midten, Steve til høyre, og Kathy til venstre
img_2693
Utdrag fra leserbrev sendt hjem pr snailmail.

Udhampur, 14.11.1978

Kjære dagbok

Herregud, nå føler jeg meg elendig ! Jeg våknet i natt i min deilige seng om bord på Aristotle og kjente på meg at nå blir jeg syk.  Kevin var dårlig dagen før.  Jeg måtte kaste opp og drite samtidig, og det er et vanskelig dilemma.  Men det kom lite noen av veiene.  Jeg kom meg over til lastebilen hvor vi skulle kjøre videre.  Der satt jeg meg foran sammen med Dave og Kathy.  Mens jeg satt der kjente jeg på hvordan det kom små promp ut av munnen min, mens magen vred seg i kramper, og jeg til slutt spydde som en gris.

Jeg sov hele lunsjen og nesten hele veien, der vi kjørte de svingete veiene ned fra Kashmir og ned til lavlandet igjen.  Jeg fikk ordentlig feber, og kjente at det verket i kroppen.  Vi overnattet på Dale Bungalow igjen, og Chris og jeg delte et rom for bare 6 rupees hver.  Det var verdt det, godt og varmt var det også, så jeg sov som en stein.

Nå er vi nede fra fjellene i Kashmir, og folk ser veldig annerledes ut allerede. Kashmiriene er høye og ranke folk, med veldig rene og klare ansiktstrekk.  De har lange, slanke og flate neser og rette øyebryn, gnistrende øyne og strålende smil.  De er veldig flotte !  Sukk, det er en tragedie hver gang en ser sitt eget runde bleike nordiske tryne i speilet.

 

Reisedagbok fra 1978, Kapittel 38 -Livet som dronning i en Kashmiri husbåt

Shrinagar, 11.11.1978

Kjære dagbok,

Nå har vi vært her i to dager, og jeg nyter hvert sekund. Det er ganske late dager, hvor vi sover i nydelige senger, våkner opp og får frokost servert med te og kaffe.  Det er deilig å bare slappe av her på båten og nyte luksuslivet.  En og annen salsmann kommer innom med chikaraen sin og byr fram sine varer.  «Hello, Im the cookie man» sa han som solgte de mest fantastiske kokosmakroner.  To dager har jeg gått ut med Muhammad og spist lunsj på kinesisk restaurant.

Der spiste jeg den mest fantastiske ingefærkylling, som smakte utrolig godt !  Ellers har det blitt noen turer rundt på chikaraer.  Vi kjører rundt de små flate øyene hvor folk bor og dyrker grønnsaker.

Kommentar fra nåtiden:  (Jeg husker ikke lenger hvem Muhammad var, så han kan ikke gjort for stort inntrykk, derimot husker jeg ingfærkyllingen)

img_0749

Kvinnene går i vide bukser med en skjorte over som heter «farren» med masse broderier på brystet.  På hodet har de et skaut som de knyter bakpå hodet, og under stikker store øreringer.  De ser veldig vakre ut.  Kashmiriene er vakre mennesker, som er  veldig tett opptil vestens skjønnhetsideal. (mitt i alle fall)  og ikke så spesielt utseende som mange andre som vi har sett på veien hit.  De har sort hår, men er lyse i huden og har grønne øyne.  De kler seg i en «farren» som er nesten som en poncho, og under der holder de en leirkrukke fylt med varm trekull., som heter kongri.   De som har råd kryper sammen og lar denne holde dem varme, bra  oppfinnelse.

img_2584

Den andre kvelden vi var her arrangerte vi en fest. Vi brukte et rom bak i båten vår.  Vi skulle lissom kle oss ut, og  fløy rundt og lånte ting av hverandre og av selgerne.  De fleste kom som sigøynere.  Kathy så nydelig ut som Kuchi (de opprinnelige sigøynerne, som kommer fra India) Aruna så blendende ut, rett og slett !  Hun hadde lånt mine klær, men det er det inni som teller.  Jeg kledde meg ut som paven, rett og slett!  Han har jo dødd så mange ganger i det siste, så jeg tenkte det kunne være artig.  Og det er omtrent de eneste nyhetene jeg har hørt på hele turen, var om døde paver.  Jeg fikk det til ganske bra, jeg lånte en brodert tekannevarmer (teacozy) til å ha på hodet, og en hvit morgenkåpe, med hvite klær under.  Så hadde jeg stav og kors på magen.  Jeg gjorde ganske stor lykke, der jeg satt inne og drakk punch og røkte hooka (vannpipe).  Vi hadde kashmirske musikere og et par dansere som bare var 14-15 år.  Stemningen var høy, og jeg holdt koken.  Men Kevin ble syk i løpet av natta og lå hele neste dag.

Les videre

Reisedagbok fra 1978, Kapittel 37 -Er jeg kommet til himmelen ? Nei det er bare Kashmir.

Srinagar, Kashmir, 10.11.1978

Dette er utrolig !!! Jeg nekter å tro mine egne øyne ! Er jeg kommet til himmelen ?

img_0747

Jeg ble hentet  fra husbåten vi bor i, i en såkalt «chikara».  Det er en slags gondol med en baldakin over, og liggestoler så bløte at man sank nedi den.  Foran sitter det en mann på huk og staker oss forover med en lang pinne.  Jeg følte meg nesten som Cleopatra eller noe. Husbåten vår, som heter «Aristotel» er helt fantastisk !

img_0751

Selve båten er laget i tre, på en bred flatbunnet båt, rikt dekorert, og med en slags veranda foran.  Man kommer først inn i en stue med salonger, utskårede bord plassert på tykke tepper.  Nydelig skrivebord, friske blomster i vaser, de skjønneste lamper, alt i en britisk/eksotisk orientalsk eventyrstil, med klassisk overklasse elementer blandet med Indisk ornamentikk og kruseduller.  Midt i rommet står det en stor deilig varm vedovn, hvor det fyres godt, slik at hele båten blir deilig og varm.  Innenfor der er det spisestue med et gedigent spisebord og stoler, skjenk og hjørneskap.  Det er fire soverom med store gode, myke senger, klesskap og toalettbord og helfigur speil, og et vakkert sengeteppe laget av gobeleng.  Badet har badekar, dusj og vask, og alt er dekket med fliser.  Det er et bad til hvert rom, et er rosa, et annet er hvitt og det tredje er blått.  Tak og lister er laget av utskåret sandalwood.

Utenfor, på vannet, ligger det flere chikaraer som er som flytende butikker hvor man kan få kjøpt alt man kan tenke seg.  Alt fra tamponger til sjokolade, hasj !  Det er helt vanlig her.  De spør oss hele tiden, og tilbyr et stort sortiment.

Utenfor stuen på båten vår er det en veranda, som er utskåret med de utroligste treskjæringer.  Jeg tror ikke det er sant ! Hva i alle dager gjør jeg her ?  Vi har til og med en tjener som styrter rundt, lager kaffe, varmt vann, dekker på i spisestua for lunsj.  Klyp meg i armen !!!

 

Reisedagbok fra 1978, kapittel 36 -På vei til Himalaya og Kashmir

Banihal, Kashmir, 9.11.1978

Kjære dagbok

Vi kjører oss oppover mot Himalaya og Kashmir. Nå er vi i en idyllisk landsby mellom snødekte topper.  Her er gamle trehus dekorert med krinkler og kroker, og alt er fantastisk billig.  Du kan få deg en flere retters middag med chapati, ris, dhal etc. for kr 2,50 med to kopper kaffe inkludert.  Vi sov inne på gulvet, det var godt for ute var det kaldt.  Det kostet den nette sum av Kr 1,20.  Der  var landets eneste bar også, Roxy Bar !  En riktig liten bar med bilder av nakne damer på veggene og en barmann som lignet på en tykk versjon av min far.  Jeg gleder meg til vi ankommer Kashmir !

img_0746