Reisedagbok fra 1978. Kapittel 28 -Observasjoner og refleksjoner

Kabul, den 31.10.1978

Kjære dagbok,

Det ble ikke noe av den turen vi skulle hatt opp til Bamyian og Band-i-amir. Det er der det er store gamle buddha figurer som er skåret inn i fjellet.  Om morgenen da vi skulle dra, virket ikke lastebilen.  Batteriet var flatt, men Dave mente det var noe mer som var feil med bilen.  Dermed gikk hele dagen med til venting.  Kanskje vi kunne dra om en time, kanskje kunne vi ikke dra i det hele tatt. Vi satt i gården utenfor hotellet og drakk chai  sammen med Abdul som røyker masse hasj.  Abdul er sprø !  Han er en liten afghaner som jobber på Lodhi hotel.  Han røyker så my hasj at han er stein fra frokost til sengetid.  Han har en rungende latter og et koselig smil.  Den ene armen hans er kortere enn den andre, og han ruller seg joints hele tiden.  Jeg satt og pratet med han og hotellverten.  Abdul pratet om hvordan det var å være Afghaner, og hvor sprø han synes at vi er i vesten, hvor alt skal komme ut av kraner og automatiske maskiner og hvor vi til og med trenger elektriske apparater til å vaske gulvet.  I Afghanistan er alt så enkelt, mente han.  «Vil du ha melk, så skaffer du deg bare en ku» (om det er så enkelt da, tenkte jeg).  Fra melka får du både youghurt og ghee.  Så er det bare å ha litt brød til, så har du alt du trenger, mente Abdul.

Om kvelden gikk Kevin og jeg ut en tur. Vi ble sittende på en restaurant som het Merzedes.  Det var et virkelig koselig sted.  Det var massevis av reisende der som satt og nøt mangelen på natteliv.  Vi spiste noe som het mantoo, og som var grønnsaker som var pakket inn i pasta, med krydret youghurt saus.  Kevin stirret mye ut i lufta, mens jeg var virkelig i humør til å snakke med folk.  Først snakket jeg med en danske, så noen Hollendere, senere to nordmenn gitt, og en engelskmann.  Nordmenn er ganske treg masse ! Disse to her var ikke særlig spennende.  Jeg pratet litt med jenta, og hun var svært kritisk med hensyn til utnytting av folk i forbindelse med veving av tepper osv.  Jeg fant meg selv plutselig svært så likegyldig til det, med tanker som; «det har i hvertfall et levebrød».  Etterpå begynte jeg plutselig å bombardere Kevin  med min verdensproblemspørsmål.  Han sa bare, «hvorfor spør du meg om dette ?, jeg har ingen svar».  Men jeg tror han fikk mange spørsmål å tenke på, om ting som han tidligere bare har akseptert.  Jeg kan ikke besvare dem sjøl en gang.  Det er lissom ikke så lett å henvise til «de sultne masser i India» lenger, når de er rett utenfor døra, og her ser de ikke så sultne ut heller.  Levestandarden her er ikke så høy.  Mange jobber nok lange dager med 10-12 timer pr dag, og spiser veldig enkel mat.  Men de er fornøyde, er innvendingen.  Er de ?! ! Jeg spiser meg stappmett flere ganger pr dag og er glad jeg ikke lever som dem.  Det er så mange ting å undres over, og alt blir så annerledes når du er midt oppi det, og ikke bare sitter hjemme i trygge Norge og synser. Jeg trenger en intelligent person til å hjelpe meg å sortere tankene.  Kevin hjelper ikke !

Jeg skal gjerne dra tilbake til dette landet, det er virkelig fantastisk ! Jeg har kjøpt en hel masse, jeg blir bare så fryktelig fristet. Alle har forresten kjøpt masse ting, det er helt sprøtt.  Tiden har lissom bestått av å gå i butikker og glo og bli overtalt av gode selgere.  Jeg lurer på hva folk her tror om oss som går og kler oss ut i deres klær ?!  Det virker som de synes det er moro.  Afghanere synes at alt er ok, er det inntrykket det jeg har fått.  Men det er sannsynligvis ikke sant!

avisutklipp-fra-afghanistan
Bra de har orden på noe da!  Flagget skal bestå av to deler, stoffet og stanga !

Revolusjonen her i Afghanistan går sin gang. På lørdag fikk de nytt flagg.  De har full kontroll rundt hvordan det skal være, og regelverket dekker det viktigste!!  Ha ha! Hotelleieren synes det nye regimet er veldig bra.  Andre sier de ikke liker kommunister og russere, mens de samme personene kan være fornøyd med noen av forandringene som skjer.  Frigjøring av kvinnene, ingen medgift osv.  Her på lastebilen får vi liten føling med hva som egentlig foregår.  Vi er trygge med alt vi trenger om bord på lastebilen.  Verden beveger seg forbi oss, og vi sitter rolig og ser på.

 

 

Reisedagbok fra 1978. Kapittel 26 -Endelig en seng i Kabul

birgit-helt-naer-pa-lastebil      Kabul, Afghanistan, 27. oktober 1978

Kjære dagbok,

Nå ligger jeg faktisk i en seng, for første gang på syv uker !! Det er ganske deilig, det må jeg si, etter 49 netter i telt ! I dag blir det fint å legge seg tidlig.  Jeg skal bare ligge der og ikke gjøre noen ting!   Jeg føler meg trøtt og oppblåst.  Det var Glen som laget maten i dag.  Han laget «macaroni  cheese», med masse ost i.   Det var kraftig kost. Og til dessert var det kokte epler med honning, nøtter og rosiner.  Alle de andre har diare, mens jeg ikke får drite, som vanlig.

Nå har vi ankommet Kabul, den Afghanske hovedstaden. Jeg har bare så vidt vært rundt og kikket litt i Chickenstreet, som er hovedgata, og der alle butikkene og de reisende er.  Her er ganske mye mer vestlig enn i både Herat og Kandahar.  Det er mange butikker og mye fint å få kjøpt som vanlig.  Jeg kommer vel til å bli helt dårlig av fristelser i morgen tenker jeg.  Butikker og boder som bugner av fantastiske ting, klær, smykker, sandaler og vesker.  Og masse tøffe lokale håndverks ting som man ikke ser noen andre steder.  Det er alltid spennende å utforske et nytt sted !  Men først skal jeg sove.