Velkommen til boklansering på Rjukan Hotell, Femte etg. den 3.mars kl 19.00

Knut Erik Jacobsen er kveldens konferansier og bokbademester. Gratis entre.

Knut Erik Jacobsen, Rjukans store multi-artist, skal bokbade meg, og har har også lovet å synge noen av visene vi alle husker fra 70-tallet. For oss som husker Finn Kalvik som prøvde å finne seg sjæl, den gangen på Musikkhuset, og viser fra da vi satt på gulvet på Viseklubben og spilte gitar, eller tilbragte ungdommen rundt et bål med gitaren, vi gleder oss til å høre igjen disse visene.

Jeg skal lese fra boka, om tida før jeg dro fra Rjukan på 70-tallet. Små øyeblikksbilder som mange sikkert vil kjenne seg igjen i. Men også hvordan det var for en ung jente, alene på vei, ut i en stor og ubarmhjertig verden. Verden var ikke helt som jeg trodde. Og mange helt syke opplevelser sto i kø.

Sex and drugs and rock’n roll var tidens melodi. Det ble vel minst rock’n roll egentlig…

Jeg gleder meg til å besøke det nyoppussede Rjukan Hotell, og synes det er kjempehyggelig å kunne invitere alle som vil, å komme opp i femte etasje. Det er gratis inngang, baren er åpen og det vil være bøker til salgs. (men ingen kjøpeplikt)

Det hadde vært veldig hyggelig å treffe alle gamle kjente, ukjente og nye kjente til en hyggelig kveld.

Vennlig hilsen

Birgit Løitegaard

(Og er det andre som har lyst til å arrangere en bokaften med Hippiereisen så ta kontakt)

Dette var det opprinnelige bildet.

Det dukket opp fra de gamle arkivene i Rjukan Arbeiderblad. Det sto på trykk 1.12.1978

Jeg skrev en rekke leserbrev hjem til lokalavisa, Rjukan Arbeiderblad. De er jo litt morsomme å lese i dag. Jeg likte og skrive den gangen også, og må ha skrevet utrolig mye, når jeg ser tilbake på det i dag. Men det er en stor forskjell mellom disse brevene, som var ment for offentligheten, og det jeg delte med dagboka mi. I dagboka delte jeg mine personlige tanker og opplevelser, som slett ikke var ment for offentligheten. Det er denne som er grunnlag for boka Hippiereisen, rett og slett er reisen sett gjennom øynene til en eventyrlysten 21 år gammel telemarksjente.

Som jeg har skrevet et sted, jeg følte meg som et lite lam i en stor ulveflokk. Jeg var naiv, åpen og uredd. Jeg balanserte på grenser, men landet, merkelignok, på riktig side av streken. Hva kunne det komme av?