Nå blir det boklansering og bokbad

Foto: Marie Edhold Andresen

Sakset fra Rjukan Arbeiderblad, av Ole Jon Tveito

Birgit var på hippiereise og fant sin inspirasjon langt utenfor Rjukans dype dal og høye fjell, nå er boka klar, og presenteres på Rjukan torsdag.

Torsdag inviterer Birgit Løitegaard til bokslipp og sitt eget bokbad i 5. etasje på Rjukan Hotell. Dama som er kjent for å være gründer bak Arts & Craft, og som lagde Tinns mest populære facebookgruppe mens hun satt i RNU-styret har blitt forfatter – boka Hippiereisen er ute, og hun er klar til å fortelle hva som skjedde da hun dro fra Rjukan på en reise for livet.

– Det var et stort øyeblikk å få boka i hendene. Det er virkelig spesielt å se og ta på papirsidene i boka, som jeg har jobbet med så lenge. Jeg har jo arbeidet med boka i flere år, sier Birgit.

– Nå ønsker jeg alle gamle bekjente og alle interesserte til gratisarrangement der jeg bokbades av Knut Erik Jacobsen. Knut skal også underholde litt og spille litt fra de gode gamle visene vi spilte rundt bålet på 70-tallet, og jeg er klar til å fortelle og svare på spørsmål, og jeg har med en bunke bøker også naturligvis, sier Birgit.

– Er det en selvbiografi, Birgit?

– Ja, du kan si det er en selvbiografi, men det er bare fra tida da jeg reiste til India bak på en lastebil, og der jeg skreiv ned alt jeg opplevde og gjorde. Hadde jeg ikke skrevet det ned, hadde jeg ikke klart å rekonstruere det fra hukommelsen.

Lå i sokkeskuffen

– Jeg skrev ikke dagbok før jeg begynte å reise, men den har ligget i sokkeskuffen i 40 år. Jeg visste den lå der, og da tiden kom og jeg ikke måtte jobbe så mye lenger, så kom tanken om at jeg skulle skrive. Jeg begynte på bloggen, og så meldte jeg meg på et skrivekurs i 2015, og da fant jeg ut at det var morsomt. Jeg gikk også forfatterskolen på nett. Å skrive på en måte som gjør at folk gidder å lese det, er ikke så lett, men det var målet, sier Birgit.

– Men du har fått den første anmeldelsen allerede!?

– Ja, og jeg var kjempefornøyd. Særlig når han skriver at språket er bra. Man er jo ikke sikker på det. Jeg var veldig glad for den. Det er veldig spennende å lese hva andre mener.

Birgit hadde opprinnelig tenkt å ha boksignering i Køhns bokhandel og kanskje lage noe på Admini, men det ble i stedet et bokbad på Rjukan Hotell.

– Hvor lenge er det siden du var i 5. etg. på Rjukan Hotell? Det er vel første arrangementet der siden 2003, med unntak av julebordene?

– Det er jo flott. 5. etg. har jo fantastisk flott utsikt over byen. Det er veldig gøy å få bruke det flotte lokalet. Det er god plass der, og det er åpen bar der så man kan få noe å drikke til underveis, og jeg tror de skal få en koselig stund, sier Birgit, med litt skrekkblandet fryd.

Alt som skjedde

I boka beskriver Birgit alt hun var med på. En del ting som nok umiddelbart ikke hadde fått godkjennelse hjemme, men som også har vært med å preget hennes liv.

– Det er vel en del ømtålige og pinlige ting du må inn på? Ting du ikke engang har fortalt din kjære mor?

– Ja, hun visste ingenting om dette. Jeg hadde nok ikke skrevet denne boka om hun hadde vært i live. Jeg har forberedt meg på det å få mange spørsmål. Jeg har bearbeidet meg selv i fem år. Først på om jeg skulle tørre å skrive om det, og jeg har opplevd, og jeg har jo overlevd, ler Birgit.
– Men ja, jeg er klar til å svare på alt av spørsmål.


– Hvem ønsker du skal komme på torsdag?

– Alle som kjenner meg, som kjenner tida på Rjukan på 70-tallet og oppveksten her, og alle andre som er interesserte. Kanskje også yngre som er interesserte i hippietida og de idealene som var den gangen, og kanskje de som er nysgjerrige – og de som er interessert i å reise, sier Birgit.

– Velkommen til Rjukan Hotell på torsdags kvelden! Jeg gleder meg veldig til å komme, og oppleve stemningen denne kvelden, sammen med rjukanfolk. Jeg håper det kommer riktig mange!

Les mer om:

Juhu, boka har fått sin første uavhengige bok-anmeldelse.

Du kan lese anmeldelsen her: Hippiereisen av Birgit Løitegaard – Bokblogger

Jeg kan se at bokbloggeren har nedlagt et solid stykke arbeid i å lese boka ordentlig. Det setter jeg stor pris på. Jeg synes det var en flott anmeldelse, og er storfornøyd. Dette er det første “ordentlige” anmeldelsen av en person som ikke aner hvem jeg er, noe jeg har sett fram til med stor spenning.

I tillegg er boka nå lagt ut for salg hos alle de store bok-kjedene, se linken her:

https://www.ark.no/boker/Birgit-Loitegaard-Hippiereisen-9788284511047

https://www.norli.no/?q=Hippiereisen

https://www.haugenbok.no/search?query=Hippiereisen

https://www.notabene.no/collections/vendors?q=Birgit%20L%C3%B8itegaard

(Dette er bare et bilde, du kan ikke trykke her, det funker ikke

Det “verste er” at de har satt prisen så lav at de konkurrerer ut meg. Jeg ble litt overrasket over det.

Før utgivelse satt vi nemlig prisen til 399, og i Norge er det regler om fast pris på bøker. Vil du kjøpe et signert eksemplar av meg, så koster den 399, men hos kjedene kan du få den for bare 349. Jeg tror at de har en leveringstid på et par uker.

Da får dere velge selv. Det går helt fint for meg. Men jeg ble litt bekymret for at noen skulle synes det var litt rart. Forklaringen er at jeg må kjøpe inn bøkene til lager, samt betale porto, kr 100 pr bok, osv. Men som sagt, her må dere velge selv. Jeg er glad for alle som kjøper boka mi. Og vil du ha den signert av meg koster det kr 399.

Setter pris på om du deler innlegget, for nå er det markedsføring som gjelder.

Ikke alle kom fra det med vettet i behold

Dette står på forsiden av boka mi, Hippiereisen. Det er en tragisk sannhet, og en av dem som har fått erfare det er Axel Jensen, lille Axel altså. Jeg så filmen om han på VG-TV. Det var en fascinerende historie. Her er link:

https://www.vgtv.no/video/232680

Lille Axel var sønn av forfatteren Axel Jensen, som var en bohem før hippiebegrepet var oppfunnet. Kanskje det het “beatnik” på den tiden? Han ble kjent gjennom boken “Line”, som ble filmatisert i 1961 med Toralv Maurstad i hovedrollen. En slags kultfilm om ungdommelig kjærlighet, frihet og lengsel (har ikke sett den selv) Axel Jensen reiste rundt til freaka og spennende steder, ble inspirert av guruer og India. Han tok med seg sin første kone, Marianne Ihlen, til øya Hydra i Hellas tidlig på 1960 tallet. Men forlot henne og deres nyfødte sønn, da ansvar kanskje ikke var helt hans greie når det kom til stykket.

Marianne Ihlen ble igjen på den greske øya, med barnet Lille Axel. Etter hvert møtte hun en Canadisk poet ved navn Leonard Cohen, og resten er historie. Deres liv og kjærlighetshistorie er blitt beskrevet mange ganger. Ikke minst gjennom Kari Hesthammars bok “SO LONG MARIANNE”. Og selvsagt sangen som Cohen skrev.

Jeg eelsket den lydboka. Eeelsket historien fra Hydra. Den minnet meg om mine egne reiser. Late dager i Goa, på Hikkaduwa i Sri Lanka. Senere på Boracay på Filippinene. Sola, varmen, samtalene, folka, friheten. Det er også laget en rekke filmer om historien deres.

Link til filmen: https://www.leonardcohenforum.com/viewtopic.php?t=39100

Leonard Cohens dype røst og poetiske tekster er noe av den beste musikken jeg vet. For en vidunderlig musiker. Han var fantastisk mot Lille Axel, og forsørget han i mange år, selv om man må si at den stakkars gutten ble utsatt for grov omsorgssvikt. Axel ble skadet for livet. Det var han ikke alene om blant hippiebarn. Dette forteller jeg mer om i boka, der jeg besøker ashramen til Osho i Puna. (guru Baghwan sri Rajneesh)

Jeg hadde forresten “et nesten-møte” med Leonard Cohen i India. Det var tidlig på 2000 tallet, jeg jobbet en del i Bombay og bodde på et lite hotell der. Jeg var ofte der sammen med en kollega av meg, en smykkedesigner fra Canada. Jeg var akkurat reist tilbake til Delhi da hun oppdaget at Leonard Cohen bodde på hotellet, et lite unnselig hotell. Hun banket på døra hans og presenterte seg, så satt de på rommet og skravla, drakk KingFisher øl og spiste stekte fiskepinner resten av kvelden. Leonard Cohen var blitt buddhist og reiste ofte på spirituelle reiser til India på den tiden.

Synd det bare ble et nesten-møte for meg. Men se filmen om Lille Axel. Stakkars fyr.

Og om du har lyst til å kjøpe en signert utgave av boka mi, får den tilsendt portofritt kun fram til 6.mars, kun Kr 399, så tar jeg forhåndsbestilling nå. Skriv i kommentarfeltet navn og adresse og Vippsnummer, så sender jeg et vippsanmodning når boka er klar for forsendelse.

Boka er tykk, 414 sider, og veier 720 gram, så det er en del å spare på portoen. Men så får du en fargerik reise i både tid og rom som du kan kose deg med mens snøen smelter.

Og en ting til, følg meg gjerne på denne siden. Tusen takk❤️

I dag kom den!!

Jeg fant den på trappa i dag, esken med de første prøveeksemplarene av boka, levert av UPS.

Jeg synes den ser flott ut. Innbundet med et fint omslag over en flott oransje perm. 414 sider, og veier 715 gram.

Bra jobb Bod.no.

Et stort øyeblikk for meg.

Det er virkelig spesielt å se og ta på papirsidene i boka, som jeg har jobbet med så lenge. Jeg har arbeidet med boka i flere år.

Det har vært en utrolig morsom prosess. Å finlese dagboka, gjenoppleve alle situasjonene som var så spennende. Lese mine observasjoner og betraktninger. Det var utrolig at skrev det hele ned så nøye, som den unge jenta jeg var.

Lag på lag skulle dagboka skrives om til en roman. Historien bygges opp, skrive om og skrive om, rette, stryke og formulere bedre. Legge på highlights, litt lys her og der, som på et maleri. Så kom språkvask, rettskriving og kommafeil. Jeg burde nok ha fulgt litt bedre med i grammatikk-timene likevel.

Takk til alle gode hjelpere jeg har plaget med å be om tilbakemeldinger, lesing og pilotlesing. Tusen takk🥰❤️ Dere har vært til uvurderlig hjelp.

Men det har vært veldig gøy. Jeg har elsket hvert sekund jeg har skrevet. Jeg liker å prøve å fortelle en fengende historie, og å dele disse minnene.

Nå er det salgsarbeidet som gjenstår. Og salgsarbeid i dag krever massevis av digital kunnskap og aktivitet. Det er ikke like enkelt, men jeg prøver så godt jeg kan, etter fattig evne. Men jeg lærer stadig, lett er det ikke.

Boka lanseres for salg fra 1.mars. Da legger jeg ut her. Den kan også kjøpes i bokhandlere (om de kjøper den inn, spør så kan de bestille. Det er fint for meg). ISBN nummeret er: 9788284511047

Jeg kommer også til å signere og selge bøker på boklanseringen og på bokbad. Prisen på innbundet bok er Kr 399,-

Men som et spesialtilbud fram til 6.mars for dem som ønsker å forhåndsbestille et signert eksemplar portofritt (kun kr 399) så send meg navn og adresse i kommentarfeltet, sammen med ditt Vipps nummer. Så sender jeg boka til deg i posten. (Gjelder kun innenlands i Norge)

Håper å kunne glede mange med en underholdende, men likevel reflektert historie, med et tilbakeblikk til hvordan verden var den gang. Hvordan vi tenkte, drømte og levde da, før mobiltelefoner, sosiale medier, meetoo, woke og lettkrenkede mennesker. Jeg håper dere vil ta vel i mot boka mi.

Vennlig hilsen Birgit

Hva fikk meg til å skrive Hippiereisen?

Jeg har prøvd å lage en liten video her:
Spørsmålet er, hører dere noe? (jeg er litt klønete og uerfaren)

Den gamle dagboka hadde ligget gjemt i sokkeskuffen i over førti år. Så begynte jeg å bla, og tenkte at dette er jo ganske morsomt, men sannelig også ganske pinlig. Men skal jeg tørre?

Fra jeg begynte å lese i dagboka til jeg nå snart er klar med en bok, har jeg måttet gå noen runder med meg selv. Nå nærmere det seg.

Dette var det opprinnelige bildet.

Det dukket opp fra de gamle arkivene i Rjukan Arbeiderblad. Det sto på trykk 1.12.1978

Jeg skrev en rekke leserbrev hjem til lokalavisa, Rjukan Arbeiderblad. De er jo litt morsomme å lese i dag. Jeg likte og skrive den gangen også, og må ha skrevet utrolig mye, når jeg ser tilbake på det i dag. Men det er en stor forskjell mellom disse brevene, som var ment for offentligheten, og det jeg delte med dagboka mi. I dagboka delte jeg mine personlige tanker og opplevelser, som slett ikke var ment for offentligheten. Det er denne som er grunnlag for boka Hippiereisen, rett og slett er reisen sett gjennom øynene til en eventyrlysten 21 år gammel telemarksjente.

Som jeg har skrevet et sted, jeg følte meg som et lite lam i en stor ulveflokk. Jeg var naiv, åpen og uredd. Jeg balanserte på grenser, men landet, merkelignok, på riktig side av streken. Hva kunne det komme av?

Juhu, nå er omslaget ferdig!

Det går framover, og i dag er omslaget ferdig. Takk til dyktige Marita Bjerke, designeren som har snekret sammen dette omslaget, basert på et gammel rastrert svart-hvitbilde fra Rjukan Arbeiderblad som jeg fikk rekonstruert fargene på vi moderne teknikk. Bildet er tatt i Iran, i forbindelse med at jeg hadde skrevet reisebrev til lokalavisa. Jeg har utklippet, men det står ingen dato på. “Birgit Løitegaard besøker Iran og Afghanistan” het artikkelen i RA.

Jeg tok også kontakt med Exodus Travels, som faktisk fortsatt eksisterer. Jeg ville ha tillatelse til å bruke bildet av lastebilen. Det er jo strenge regler om å bruke bilder offentlig, så jeg ville spørre først. De synes det var så gøy at jeg tok kontakt. “How wonderful to hear from one of our original customers” skrev de tilbake. Exodus ble stiftet i 1974, hvor de startet med disse “over land” turene med gamle militærlastebiler. Morsomt at de fortsatt eksisterer, tenker jeg. De er fortsatt spesialisert på “adventure”.

Vi strever med å identifisere hver eneste skrivefeil, gjentagelse og manglende punktum. Jeg må innrømme jeg har lært mye om grammatikk og kommaregler i denne prosessen. Det jeg følte var “grammatiske uvesentligheter” var kanskje litt viktig likevel. Jeg har fått god hjelp av Anne Lise Stranden, som er journalist. Men det er jeg selv som har utført korreksjonene, og dermed er det ikke helt til å stole på likevel. Jeg er ingen perfeksjonist, og jeg er ikke nøye. Dette trodde jeg lenge var en stor feil, og det er det kanskje også. Samtidig har det gjort at jeg faktisk har klart å gjøre en rekke ting i mitt liv. Jeg har konsentrert meg om å gjøre det viktigste først, og ikke på å være så nøye. Noen mennesker er sånn, og andre slik. Det er fint at vi er forskjellige, slik at vi kan gjøre forskjellige oppgaver og trives med det.

Jeg har skrevet bok!

Nå tar jeg mot til meg og “avslører” til alle at jeg har skrevet en bok som snart er klar. Det er litt skummelt, jeg kjenner jeg blir litt nervøs. Men nå har jeg skrevet på denne boka i flere år, og endelig har jeg erklært den som ferdig og sendt den til trykking. Jeg vil anslå at den kommer i salg fra ca. 1.mars.

Boka heter “Hippiereisen”, og navnet avslører vel hva den handler om; Min ungdoms store reise, da jeg kjempet meg fri (ja, det tok litt gjennomføringsevne) og dro av gårde bak på en lastebil, gjennom Midtøsten og India, med Kathmandu i Nepal som det store målet. Året var 1978.

Forsiden av boka, med en passe eplekjekk Birgit utenfor en moske.

I boka tar jeg deg med gjennom oppveksten på Rjukan på 1960 og 70 tallet, Oslo på slutten av 1970 tallet.

På denne tiden var det å reise til India det kuleste som fantes. Tusenvis av ungdom fra vestlige land, men nesten ingen fra Norge, dro av gårde til Østen på søken etter å finne seg sjæl, oppleve åndelighet og eventyr, gjerne godt hjulpet av billig dop. Beatles hadde dratt til India ti år tidligere, besøkt guru Maharishi Mahesh Yogi, og kom hjem som nye personer. Dette påvirket mote og musikk over hele den vestlige verden. Hippiekulturen blomstret og sommeren 1968 ble kalt “summer of love”.

I Norge ble ikke hippiene blomsterbarn, men var opptatt av andre ting. Vietnamkrigen hadde dominert nyhetsbildet, folk av lei av imperialisme overfor den tredje verden, som det het da. I Norge blomstret AKP-ml og folk ble raddiser. Jeg snuste litt på det jeg også, broren min døpte meg “nei til alt”, men det var andre ting som trakk mer. Nemlig å reise.

Reisen ble en skjellsettende opplevelse, full av drama, viktige valg, møter med annerledes tankemåter og verdier. Men også fantastiske møter med fremmede folkeslag, gammel kultur, vakre opplevelser og flotte mennesker. Jeg skrev heldigvis ned alt sammen i dagboka mi, og gjennom den har jeg vært i stand til å rekonstruere hva jeg tenkte og følte. Det er litt flaut en del av det, men det eneste jeg kan si er at jeg kom ut av det med begge beina på bakken og helsen i behold, uten å ha tatt skade på noen måte.

Tvert i mot ble reisen starten på det jeg nå, som 65 åring, må oppsummere som et fantastisk eventyr. Det å bli født i akkurat den tiden, og få lov å oppleve både den gamle og den nye verden, har vært stor flaks. Og det å få lov til å leve et liv med så mange opplevelser, så mange venner og erfaringer i så mange land i tillegg til min fine familie med mann, flotte barn og barnebarn, er jeg dypt takknemlig for.

Boka er nå i prosess med ombrekking og trykk. Lydbok skal det også bli, og jeg regner med at den skal være i salg fra 1. mars. Da vil jeg legge den ut her. Følg med!

Og selvsagt blir jeg veldig glad for all deling og kommentarer på sosiale medier.

Hilsen Birgit