TO DAMER PÅ MASSASJEINSTITUTT
Det er ikke bare menn som kan kose seg på massasjeinstitutt, det kan nemlig damer også selv om vi kanskje velger litt annerledes “institutt”. Vi kvinner kan ofte føle at det kan være litt vanskelig å bedømme hvor man skal gå inn. Steder som ligger Continue reading
Et utrolig godt måltid av kokte dumplings, stekte dumplings, wokket brokkoli og potetstrimler som er bare så vidt stekt i wok, sammen med litt paprika. Vi spiste til vi nesten sprakk!
Jetlag er no dritt, men det er en uungåelig bivirkning av lange reiser mellom øst og vest, eller motsatt. En ubehagelig følelse av slitenhet, trøtthet og stinnhet fyller kroppen. Man tenker “er jeg trøtt, er jeg sulten, tørst?” -problemet er at man aner ikke, man er bare utilpass. På reise til Kina mister man ca seks timer på veien, som gjør at ett eller annet blir veldig kort. Enten blir natta borte, eller dagen. Men når jeg kommer hjem igjen så får jeg timene tilbake igjen, og da blir noe veldig langt.
Vi setter oss på flyet på Gardermoen, og har en superkomfortabel reise. Først seks timer til Dubai, så tre-fire timer med venting der, så syv timer til i flyet, og vips så er man i Hong Kong. Da er klokka tre om ettermiddagen, men for min kropp så er det ni om morgenen. Som oftest får jeg ikke sove særlig mye på flyet. Jeg sitter der og ser på film etter film, og nyter mine Bose øretelefoner med noise reduction. Flyet er lekkert og veldig stort. Om jeg prøver å duppe av, så våkner jeg av kink i nakken eller hoften ut av ledd. Det er ikke lett å sove på fly om man ikke er mann. Når flyet nærmer seg landing, og jeg pakker sammen alt rotet mitt, tenker jeg, “tja, jeg er jo ganske våken egentlig”. Men det er en glede som ikke varer så lenge! Vel ute av flyet, setter vi oss ned og unner oss en cappuchino, glipper med øynene og lander litt mentalt.
Hong Kong har et supereffektivt flytogsystem som frakter oss forbi mengder av høye boligblokker i store mengder i Tsing Yi, til vi når fram til Hong Kong station. Så bærer det videre i rød taxi, opp noen veldig bratte bakker til vårt hotell, og mitt lille hotellrom hvor jeg knapt får åpnet kofferten, så lite er det. Da gjelder det å IKKE legge seg nedpå! Det må unngåes for enhver pris faktisk!
I stedet setter man seg inn i en ny rød taxi, og sier “Wan Chai”. Det er et livlig strøk nede på Hong Kong island, med massevis av små restauranter, butikker, barer og nattklubber og strippeklubber. Der ligger vår favorittrestaurant. På dette tidspunktet er det allerede blitt kveld, vi er øre i hodet og må passe oss for ikke å bli overkjørt av store røde toetasjes busser eller taxier som kjører på venstre side. Jetlagen er i ferd med å kicke inn for alvor. Vi går forbi masse små restauranter med hengene høns i vinduet, svømmende fiskeboller og mange rare dufter som trenger seg inn i neseborene. Vi går rundt hjørnet, og der ligger vår lille restaurant.
Vi drar opp den lille skyvedøra og går inn. Det er et lite rom, med ca fem runde bord. Det er bare å slå seg ned der det er ledig krakker. Det sitter kinesere ved bordene og slurper i seg nudler og dumplings. De slurper og smatter mens de dytter maten inn med lange chopsticks. Vi setter oss ned på to harde runde stoler uten rygglene. Menyen er et laminert kort med massevis av retter på. Men vi vet hva vi skal ha, og peker på det på menyen. Det er to store kalde Qingdao øl, dumplings og wokede grønnsaker. Ølen er iskald og veldig store flasker, jippi! Den smaker himmelsk! Det tar ikke lang tid før rettene kommer klasket på bordet. Chopsticks og soyasaus står på bordet, sammen med chilipasta og eddik. Rettene havner på bordet i den rekkefølgen de blir ferdige. Vi spiser og spiser til vi blir stapp mette. Skal man sove godt, må magen være mett. Men oh, det er så godt. Restauranten er travel, det er lysrør i taket, og kjøleskapet med øl og diverse durer i vei. I hjørnet står kassa, hvor man betaler før vi går. Min jobbkollega var litt skeptisk, for ikke å si sjokkert første gang jeg tok henne med hit. Spesielt da dama brukte en meny som feiebratt da hun skulle feie opp noe dritt fra gulvet. Nå er hun helt frelst, og synes maten er fantastisk.
Så er det ut på gata, kapre en taxi og endelig hjem til senga. Kroppen tror fortsatt at det et bare ettermiddag, men full av øl og mat, og uten noen nattesøvn er det godt å legge seg likevel. Jeg setter på vekkeklokka til klokken 7, dvs. klokka 01.00 etter norsk tid. Og øyelokkene blir fort tunge etter en veldig lang dag.
Neste morgen våkner man av vekkeklokka, om man da ikke har våknet et par ganger før allerede. Min reisevante kropp sover som regel som en stein fram til klokka går. Jeg våkner og føler meg som en blanding mellom et takras og en katastrofe. Jeg tasser inn på badet, og får se et morratryne med hovne røde øyne, hengende øyelokk og oppblåst kropp og et hår som står til alle kanter etter å ha blitt vasket i Hong Kong vann og deretter sovet på i våt tilstand. Jeg tenker, å nei! Jeg føler meg som en syk flodhest, og tenker at det blir forferdelig å gå ut blant folk. Så brygger jeg meg en kopp te på den lille vannkokeren, leser VG og FB på ipaden. Og langsomt, langsomt så kommer jeg meg. En dusj, på med klær og sminke. Og smykker, det hjelper bestandig. Så er jeg klar. Klar for en ny dag, ny innsats. Det går helt greit selv om klokka bare er 02.00 der hjemme. Yeah, klar for action!
Heisann !
Jeg har gått og tenkt på det en stund, og tenker at jeg like godt kan hoppe i det. Jeg har nemlig laget meg en ny blogg. Jeg er ikke så proff ennå, men jeg lærer sikkert etter hvert. I denne bloggen har jeg tenkt å dele med dere, dagbøker og brev som jeg skrev da jeg var en ung idealistisk hippie som dro i vei med lastebil. Jeg har nemlig tatt vare på dagbøker og brev, og sitter på et komplett materiale. Det blir i hvertfall veldig artig for meg, om ikke noe annet, for dette er ting jeg knapt har sett på de siste 35 år. Dette kan du lese om under “den store reisen”. Jeg kommer til å legge ut reisebrev litt etter litt, så du får følge med om du er interessert. Det begynner litt kjedelig, så blir det artigere etter hvert.
Jeg kommer også til å blogge om mat. Jeg elsker å lage mat, og har suget til meg kunnskap og erfaringer fra mange land. Jeg er en nysgjerrigper av dimensjoner, og elsker å smake på nye ting. Jeg lager sunn mat, med masse grønnsaker og lite sukker og dårlig karbo, men med masse smak. Det er ikke så avansert, og garantert ikke perfekt. Men det kan jo tenkes det kan være inspirerende på noen av dere. Dette kan du lese om under “mat”.
I tillegge til disse to hovedtemaene så kan det godt tenkes at jeg kommer til å fortelle dere om meninger om mye og mangt, og om livet mitt. En ting som jeg i hvertfall skal unngå er perfeksjonisme, prestasjonspress og uinteressant materialisme. Livet er et eventyr, noen ganger går det opp og noen ganger ned. Jeg har vært heldig å få oppleve veldig mye. Og reisen pågår ennå, så om du har lyst til å bli med, så heng deg med.
Klem fra Birgit