Nå fikk jeg et spark bak. Det trengte jeg!

Sommeren 2022 er blitt historie og høsten banker så vidt på døra. I mellomtiden har jeg tatt meg en pause fra boksalget.

Jeg ble rett og slett så lei av meg sjøl, og tenkte at det gjorde sikkert alle andre også. For det å utgi bok og starte sitt eget lille mikro-forlag er litt av en jobb. Det innebærer at man skal sitte med nesa i tastaturet i veldig mange timer om dagen, mens kredittkortet går varmt og Mark Zuckerberg’s Meta casher inn.

Men så gikk tiden, jeg fikk en pause og tid til å tenke på litt annet. Dagen opprant endelig med bokbad på Lier bibliotek, som hadde vært planlagt lenge. Bokbader Marte var både flink og behagelig. Jeg leste høyt fra noen av de mest intime scenene fra boka, og publikum lyttet interessert. Det var gøy, jeg ble inspirert faktisk. Etterpå var det boksalg og jeg solgte ut alle jeg hadde med. Det var jo veldig hyggelig.

Jernebanefrua.com

Og så i dag dukket plutselig bokanmeldelsen fra Jernbanefrua opp. Jeg hadde glemt hele greia, at jeg hadde sendt henne et eksemplar. Og så skriver hun så mye fint!

Jeg blir glad når jeg opplever at leseren blir med på reisen, og kjenner at de opplever den sammen med meg. Les hva hun skriver for noe mer:

Så takk for sparket, eller inspirasjonen! Dette trengte jeg. Så håper jeg at flere vil lese eller lytte til fortellingen min. Den vil friske opp i mørke høstkvelder, det kan jeg garantere.

Bare å skrive Hippiereisen lydbok i Google, og der er’n. Veldig enkelt. De har noen eksemplarer på Norli på CC i Drammen. Den kan bestilles i alle bokhandlere også, om de ikke har den inne. Og all omtale og deling fra dere som har lest mottas med stor takk🙏🏻😘

Vennlig hilsen Birgit

God langhelg til deg, men…

Perfekt ferielektyre, sier bokbloggeren Litt.kritikk. Likte du «Spis,elsk, lev» av Elizabeth Gilbert, så liker du denne.

Her hos oss blir det hagearbeid og besøk av barnebarn. Pallekarmer og matjord venter.

Kan jeg forresten be deg om en liten tjeneste? Jeg jobber hardt med markedsføringen av boka. Som en enslig “indieforfatter” uten noe forlag i ryggen, må jeg gjøre alt selv. Og jeg ønsker å få boka inn i så mange bokhandlere som mulig, men helt spesielt på Gardermoen. Hadde den ikke passet fint der? Jeg vet det er litt av en ambisjon, men det må da gå an. Spesielt hvis jeg får litt hjelp av dere.

Hvis «alle» jeg kjenner, som synes boka er verdt det, stikker innom i bokhandelen, enten på Gardermoen eller hvor som helst og bare spør sånn helt uskyldig om de har HIPPIEREISEN, så vil de kanskje ta den inn til slutt. Det er nemlig veldig utfordrende å nå ut til alle forhandlere, og stikke seg fram i den skarpe konkurransen. Nå nærmer ferien seg, og folk trenger en god feriebok.

Nå er boka også kommet ut som pocketbok også. Lett å ta seg. En helt perfekt feriebok i følge bokbloggeren Litt.kritikk. Les mer under bokomtaler.

Mange av dere som har lest boka mi nå, og mange husker kanskje kapitlet “Endelig India”, hvor jeg fortalte om vaktskiftet mellom de stramme soldatene på begge sider av grensen mellom erkerivalene India og Pakistan som konkurrerte om hvem som har høyest beinføring. Her er en liten film, så du kan bedømme selv hvem som er tøffest. Det var de samme som tagg kulepenner….

Og takk for hjelpen og god helg😘 og se filmen, den er sykt morsom

En liten påskehilsen fra oss i «Fyrstikkesken»

Da er vi kommet godt inn i påskeuka, sola skinner og snøen smelter. Snart er det vår på ordentlig!

Jammen klarte jeg å lure inn en liten bokreklame, selv her oppe på fjellet. For selv om hytta vår er en enkel «retro-bu» uten strøm og vann, så har vi nå solceller på taket og ypperlige signaler fra Gaustatoppen. Så dermed kan jeg følge med på Face og Insta.

Hyggelige meldinger dukker opp fra folk som sitter og leser Hippiereisen på påskeferien 🥰 Sånt blir man jo glad av🤗

Ellers har vi feiret bursdag til vår sønn, med kake og gaver.

En god hodelykt er alltid bra å ha på tur. Og appelsinkaka smakte bra.
Obligatorisk hyttefrokost
Gutta på tur

Dessverre ble barnebarna med familien forhindret fra å komme til fjells på grunn av influensa med 39,9 i feber. Skikkelig kjedelig for dem, men også for oss alle som hadde gledet oss til å være sammen. Men hva skal man gjøre? Hvem har vel lyst på influensasmitte nå? Litt har vi lært litt de siste årene.

Vi som hadde gledet oss til å male påskeegg med barnebarna, gjemme dem og lete før vi skulle grille pølser. Det blir ikke noe av. Huff så dumt! Veldig leit.

Kvelden ble tilbragt med Monopol. Det var lenge siden sist. Hadde glemt hvor morsomt det var, selv om jeg tapte.

Så da får jeg vel bare prøve å nyte påskefjellet uten besøk da. Ikke minst til å drasse med meg all maten hjem igjen, på snøscooter, 72 egg!🥺 De som skulle vært malt og gjemt rundt omkring😞 mens glade barn lette.

Gaustatoppen i det fjerne, like fin alltid.

I stedet skal jeg bli ferdig med boka jeg leser, Abid Raja. En fantastisk bok, han formidler historien sin utrolig godt. En historie som gir leseren en økt kulturforståelse, som fortelles levende og interessant. Skjønner godt at den har solgt godt!

Da får dere som leser boka mi, fortsette å kose dere med den. Fram til nå er det «den indre krets» som for det meste har kjøpt boka, salget har vært kjempebra, og tilbakemeldingene veldige gode. Det betyr at jeg får selvtillit nok til å tro at den har livets rett og at jeg tør satse.

Nå håper jeg at jeg lykkes med å få den ut til flere. Det er en jobb som er ganske vanskelig, som jeg må klare selv. Om jeg spammer mine omgivelser, så beklager jeg det, det vanskelig å unngå. Sorry🙏🏻😇

Ønsker alle en herlig påskeaften og en rolig, fin påskemorgen. 🐣☀️

Hilsen Birgit

Endelig! Bøker på lager igjen😁

Nå ble jeg både lettet og glad

Å være selvpubliserende forfatter er som å starte en liten bedrift. Det tar en del arbeid å komme i gang. Og når jeg bestiller et større parti bøker må jeg betale mva til staten, selv om det ikke er moms på bøker.

Nå skal jeg spare dere for unødige detaljer rundt byråkratiet, men det er en del jobb, for å si det enkelt.

Jeg er i alle fall kjempeglad for endelig å ha mottatt bøkene i tide .For i morgen skal jeg på bokbad i Bamble leseforening på Stathelle klubbhus. Jeg gleder meg, og skal lese masse fra boka. Og jeg skal selvsagt selge bøker også. Så derfor er jeg lettet over å ha bøker å selge.

På fredag kveld er det Salong på Litteraturhuset i Oslo, med bokprat og åpen mikrofon. Dit har jeg også tenkt meg. Jeg håper å få lest litt der også. Jeg håper bokhandelen der har tatt inn boka, han sa han skulle det.

Resten av tiden skal jeg bruke på å pakke, sende, vippse og skrive etiketter😅 slik at jeg endelig kan få sendt ut påskelitteraturen til folk som har bestilt. Man må jo ha noe å kose seg med i påsken.

Er det flere som vil ha, så si ifra.

For det gjør leserne, de sier at de koser seg veldig med historien. At de blir med på reisen, føler med i både gleder og sorger. Det er moro å høre, og gjør meg glad.

Jeg trenger dere til å hjelpe meg å spre all reklame jeg kan få🙏🏻😘

Frisk som en fisk og på beina igjen

Da var coviden over. Det gikk veldig greit, fire dager som syk, og et par dager som rekonvalesent.

Det var ikke noe godt, men så ille var det heller ikke. Godt å få det unnagjort.

Jeg fikk lest litt da, mens jeg var syk. Jeg leste i boka til Paulo Coelho, som heter “Hippie”.

Jeg fikk opp denne boka hver gang jeg søkte etter lenker til min egen bok, så til slutt kjøpte jeg den. Jeg har leste mange andre av Coelhos bøker, og har likt dem godt. Denne er jo også interessant, på sitt vis.

Selv om boken hans omtaler akkurat samme type tur som det jeg var på, forteller om de samme tingene, så har vi helt forskjellige måter å skrive på og tilnærme oss saken. Han er en taletrengt brazilianer som skriver i kruseduller og snirkler om spirituelle tanker, mens jeg var en jordnær jente fra Rjukan som faktisk skrev alt ned der og da. Det merkes!

Coelho er jo en religiøst søkende fyr, hans publikum er nok det samme. Der jeg hadde bena godt plantet på bakken, har han hodet i skyene. Dessuten, kom han seg jo ikke lenger enn Istanbul! Snakka seg bort, det var det som skjedde.

Men jeg fant et sitat i boka som jeg likte veldig godt. Det lyder som følger:

“Enten stolte man på folk. eller så ble man en som alltid levde på defensiven, ute av stand til å elske, ta beslutninger, og alltid ga andre skylden for det som gikk galt. Og hva slags liv var vel det?” Paulo Coelho

Mange bemerker at jeg stolt på folk. Ja, jeg gjorde det, og jeg gjør det fortsatt. Det er jeg glad for, det gir meg evnene til å få kontakt med gode mennesker over alt. Det gir meg utrolig mye, ikke minst gode opplevelser. Smak på maten, snakk med folk, gå inn i opplevelsene. Det er da livet blir virkelig verdt å leve.

Og til alle dere som har lest, setter jeg stor pris på deling og kommentarer på boksider osv. Jeg trenger all den hjelp jeg kan få til å få spredd denne boka ut til alle landets lesere. Så takk til alle som hjelper.

Hilsen Birgit

Snufs snufs…

Ved kjøkkenbordet satt jeg, med nesa i et lommetørkle (med balsam). Det rant som en sil, og med jevne mellomrom kom det noen nys så kraftige at de kunne minne om en mindre atomeksplosjon. Som om viruset gjorde alt det kunne for å spre seg med størst mulig kraft.

Så var det min tur til å få Covid, Franz lå en uke foran meg i løypa. Ja ja, det er vel like greit å få det unnagjort, tenkte jeg. Eneste problemet var at jeg ventet besøk av våre søte små barnebarn…..

Ute skinte vårsola skarpt på de leirete våte jordene, mens snøflekkene krympet langsomt. Det var jo så lite snø som skulle smelte uansett. Bare et tynt lag. Kjøttmeisene forsynte seg sultent av fuglematen rett utenfor vinduet. Bare fred og idyll.

Så legger jeg merke til datoen, 16.mars. Er ikke det akkurat på dagen to år siden at verden gjorde en helomvending? I hvertfall i mitt hode. Dagen da alt ble annerledes, og aldri helt kom seg igjen.

Jeg har et klart minne fra akkurat den dagen, det var visst den 16.3.2020. Vi var i Frankrike, i vårt lille hus der nede. Alt var akkurat stengt ned, bortsett fra matbutikkene. Jeg trengte noe småtteri fra butikken, og løp ned, uten jakke i vårsola.

Utenfor butikken var det kø, lang kø. Folk sto der i støvmasker og gummihansker, noen med skjerf rundt hodet. Det virket helt absurd. Jeg ble forundret, og fikk en klump i magen. Var dette virkelig sant? Burde jeg også hamstre litt? Men det går vel raskt over, gjør det ikke?

Køen tok flere timer, mens folk ble sluppet inn, noen få om gangen. At jeg skulle oppleve det, å stå i kø for å kjøpe mat. Det var helt uvirkelig. Hvor går verden hen?

Nå er dette to år siden, Covid-19 har feiet over kloden, vært innom hver avkrok og herjet. Vi så fram til at dette skulle være over og ting skulle bli normalt igjen. Men den gang ei.

I stedet fylles nyhetsbildet av energikrise, svimlende priser på både drivstoff og mat. Invasjon, bomber, flyktningstrømmer og mennesker i nød. Mens klimaproblemene blir skjøvet i bakgrunnen, uten at det blir noe bedre av den grunn.

Så ringer telefonen. Barnebarna som var på besøk er blitt syke. Hele gjengen lå som slakt og spydde. Mamman lå og vred seg i kvalmerier mens pappaen løp rundt med en toåring under armen mens han tørket og trøstet.

Før viruset slo til. Mormor var syk og holdt seg vekk, gudskjelov

Franz som hadde reist til Nederland for å ta seg av sin gamle, syke mor, som fyller 93 på denne dagen, var også syk. Han rakk så vidt fram før slusene åpnet seg, og han satt på do i 12 timer for deretter å være helt utslått i 24. Så det er fine tilstander!

Jeg fyrer opp i den 150 år gamle svartovnen på kjøkkenet, den vi tok vare på den gangen i 1986 da nederlenderen sa at “energi blir dyrt i framtida”. Så rett han hadde. Det spraker liflig, og varmen brer seg.

Jeg skrur av nyhetene, og setter heller på spillelisten jeg har laget på Spotify. Den har jeg kalt “Hippiereisen”, og er en samling deilig musikk som frakter deg bort fra all elendigheten. Det er litt sunt det også, å skjerme seg litt for alt det man ikke får gjort noe med. Du kan også hente den spillelisten, hvis du har lyst til å høre, bare søk på Hippiereisen på Spotify. Den står i Franz sitt navn. Musikken er selvsagt den perfekte bakgrunnsmusikk til boka.

Vel, det var bare noen betraktninger, mens jeg venter på å friskne til. Så får dere som har fått tak i boka lese, reise bort, drømme dere av gårde. Jeg får mange tilbakemeldinger, som jeg setter stor pris på. Den siste var:

“Boka er så fengende. Man blir dradd inn i handlingen, til alle stedene og alt som skjer, og man klarer ikke å legge vekk boka. En ordentlig pageturner”

Det er akkurat det jeg ønsket å oppnå. Jeg ønsket å skrive en underholdende, men også interessant og lærerik fortelling, fra et perspektiv som de fleste ikke har vært borti før.

Og har du ikke kjøpt boka ennå, så kommer det snart en ny ladning. Jeg sender gjerne en signert utgave for kr 399,-

Hold dere friske!

Hilsen Birgit

Her får du kjøpt boka nå:

Ønsker du deg en herlig adspredelse fra et kjølig Norge, til et hetere sted? Et alternativ til påskekrim? En mental reise i tid og sted? Da må du bestille boka nå, og det kan du gjøre her:

Her er det bare å velge mellom hvilke nettbokhandel du foretrekker, prisen er den samme, Kr 349,-

https://www.norli.no/?q=hippiereisen

https://www.ark.no/boker/Birgit-Loitegaard-Hippiereisen-9788284511047

https://www.haugenbok.no/hippiereisen/loitegaard-birgit/9788284511047

Du må gjerne mase på din lokale bokhandler eller bibliotek også. Boka ligger tilgjengelig i Bokbasen, så det er bare for dem å bestille.

Og hvis du liker boka så setter jeg veldig pris på om du kommenterer boka, og deler

Hilsen Birgit

Velkommen inn i min lille skrivehule

Bli med inn til skrivehula mi, her i vårt lille hus i Sør-Frankrike. Her er det fantastisk å sitte og jobbe. Og når jeg blir lei av skriving kan jeg gå i bakkene mellom de gamle husene, eller dra ut for å se på mimosablomstringen nå i februar. Herlig.

Et lekkert smørbrød med avokado og burrata-ost utenfor markedet.

Nydelige mimosaskoger i åsene opp mot Tanneron. Veldig vakkert på denne tiden av året, med veldig svingete veier.