Lær å spise kinesisk hotpot

Kinesisk hotpot er helt fantastisk godt og en av mine mange favoritter.  Men man trenger å lære seg hvordan man skal spise det.  Jeg har faktisk havnet i uoverensstemmelse med  nordmenn når vi har prøvd å spise hotpot  sammen i Europa.  De var så livredde for bitene «sine» at poenget med å dele et hyggelig måltid forsvant.  Nordmenn altså ! Les videre

To damer på massasje institutt ..

TO DAMER PÅ MASSASJEINSTITUTT

Det er ikke bare menn som kan kose seg på massasjeinstitutt, det kan nemlig damer også  selv om vi kanskje velger litt annerledes «institutt».   Vi kvinner kan ofte føle at det kan være litt vanskelig å bedømme hvor man skal gå inn.  Steder som ligger Les videre

Bli med til min favorittrestaurant

BLI MED TIL MIN FAVORITTRESTAURANT I KINA

Min store favoritt er Koreansk bbq.  Det er bare så utrolig godt!   Vi har en liten favorittrestaurant.  En liten, veldig uformell Koreansk restaurant.  Hit kommer det arbeidsfolk, studenter, familier, alt mulig.  Og ingen turister !
Den er veldig lite fancy, men utrolig koselig. (og billig)    Les videre

En jobbreise til Kina er også en reise

img_3019
Birgit og Katja gir Jetlag et ansikt.  Vi har akkurat ankommet Beijing etter en lang tur med  China Southern fra Amsterdam.  En dritt-airline som jeg absolutt IKKE kan anbefale.  De serverer vin i eggeglass, bitte litt smakløs mat og elendige filmer. Verste var at det var ikke billig en gang.  Det var siste gang jeg valgte dem !

En jobbreise er også en reise.  Fordelen med å jobbe mye i Kina og India, sånn som jeg har gjort, er at jeg får muligheten til å bli godt kjent med landet.  Jeg lærer landet å kjenne fra innsiden. Les videre

På tur med Birgit i Hong Kong

img_2506
Så ble det dumplings igjen gitt!  Et lite «hull i veggen» men alltid så koselig!  Favoritten min i Hong Kong.
img_2507
Med bare fem runde bord er det bare å finne seg en krakk og slå seg ned.  Ølen er kald og maten er kjempegod!  Dumplings er spesialiteten.  
img_2508
Tyskerne prøvde å bli kolonimakt i Kina rundt 1904.  Det varte ikke lenge, men de rakk å lære fra seg ølbryggingkunsten.  Dette ølet er godt!!
img_2510
Martine er med meg på tur, og blir drasset med på de rareste steder.  Jeg tror hun liker det mer og mer!  Det blir ikke noe med Mc Donalds på oss altså!
img_2518
Vårt bord ble etter hvert fylt med en gjeng unge damer fra Kina og vi slo av en prat.  Serveringsdama skulle ta bilde av oss, men endte med en selfie.  Morsomt å snakke med the locals!  De lærte norsk, og jeg litt mer Kinesisk.  Latteren satt løst!
img_2519
Sånn, da fikk vi det til!
img_2523
Kvelden endte på bar, med filippinske rockere på scenen, mange filippinske damer på «jobb/jakt», et internasjonalt klientell.  Jeg fikk meg en dans med en spinnvill australier, og vi fikk oss et glass vin.  Men klokken ti dro vi hjem.  Nå dag venter!

Jetlag -døgnvill i Hong Kong

 

Jetlag er no dritt, men det er en uungåelig bivirkning av lange reiser mellom øst og vest, eller motsatt.  En ubehagelig følelse av slitenhet, trøtthet og stinnhet fyller kroppen.  Man tenker «er jeg trøtt, er jeg sulten, tørst?» -problemet er at man aner ikke, man er bare utilpass.  På reise til Kina mister man ca seks timer på veien, som gjør at ett eller annet blir veldig kort.  Enten blir natta borte, eller dagen.  Men når jeg kommer hjem igjen så får jeg timene tilbake igjen, og da blir noe veldig langt.

IMG_2474.JPG

Vi setter oss på flyet på Gardermoen, og har en superkomfortabel reise.  Først seks timer til Dubai, så tre-fire timer med venting der, så syv timer til i flyet, og vips så er man i Hong Kong.  Da er klokka tre om ettermiddagen, men for min kropp så er det ni om morgenen.  Som oftest får jeg ikke sove særlig mye på flyet.  Jeg sitter der og ser på film etter film, og nyter mine Bose øretelefoner med noise reduction.   Flyet er lekkert og veldig stort.  Om jeg prøver å duppe av, så våkner jeg av kink i nakken eller hoften ut av ledd.  Det er ikke lett å sove på fly om man ikke er mann.  Når flyet nærmer seg landing, og jeg pakker sammen alt rotet mitt, tenker jeg, «tja, jeg er jo ganske våken egentlig».  Men det er en glede som ikke varer så lenge! Vel ute av flyet, setter vi oss ned og unner oss en cappuchino, glipper med øynene og lander litt mentalt.

Hong Kong har et supereffektivt flytogsystem som frakter oss forbi mengder av høye boligblokker i store mengder i Tsing Yi, til vi når fram til Hong Kong station.  Så bærer det videre i rød taxi, opp noen veldig bratte bakker til vårt hotell, og mitt lille hotellrom hvor jeg knapt får åpnet kofferten, så lite er det.  Da gjelder det å IKKE legge seg nedpå!  Det må unngåes for enhver pris faktisk!

I stedet setter man seg inn i en ny rød taxi, og sier «Wan Chai».  Det er et livlig strøk nede på Hong Kong island, med massevis av små restauranter, butikker, barer og nattklubber og strippeklubber.  Der ligger vår favorittrestaurant.  På dette tidspunktet er det allerede blitt kveld, vi er øre i hodet og må passe oss for ikke å bli overkjørt av store røde toetasjes busser eller taxier som kjører på venstre side.  Jetlagen er i ferd med å kicke inn for alvor.  Vi går forbi masse små restauranter med hengene høns i vinduet, svømmende fiskeboller og mange rare dufter som trenger seg inn i neseborene.  Vi går rundt hjørnet, og der ligger vår lille restaurant.

Vi drar opp den lille skyvedøra og går inn.  Det er et lite rom, med ca fem runde bord.  Det er bare å slå seg ned der det er ledig krakker.  Det sitter kinesere ved bordene og slurper i seg nudler og dumplings.  De slurper og smatter mens de dytter maten inn med lange chopsticks.  Vi setter oss ned på to harde runde stoler uten rygglene.  Menyen er et laminert kort med massevis av retter på.  Men vi vet hva vi skal ha, og peker på det på menyen.   Det er to store kalde Qingdao øl, dumplings og wokede grønnsaker.  Ølen er iskald og veldig store flasker, jippi!  Den smaker himmelsk! Det tar ikke lang tid før rettene kommer klasket på bordet.  Chopsticks og soyasaus står på bordet, sammen med chilipasta og eddik.  Rettene havner på bordet i den rekkefølgen de blir ferdige.  Vi spiser og spiser til vi blir stapp mette.  Skal man sove godt, må magen være mett.  Men oh, det er så godt.  Restauranten er travel, det er lysrør i taket, og kjøleskapet med øl og diverse durer i vei.  I hjørnet står kassa, hvor man betaler før vi går.  Min jobbkollega var litt skeptisk, for ikke å si sjokkert første gang jeg tok henne med hit.  Spesielt da dama brukte en meny som feiebratt da hun skulle feie opp noe dritt fra gulvet.  Nå er hun helt frelst, og synes maten er fantastisk.

Så er det ut på gata, kapre en taxi og endelig hjem til senga.  Kroppen tror fortsatt at det et bare ettermiddag, men full av øl og mat, og uten noen nattesøvn er det godt å legge seg likevel.  Jeg setter på vekkeklokka til klokken 7, dvs. klokka 01.00 etter norsk tid.  Og øyelokkene blir fort tunge etter en veldig lang dag.

Neste morgen våkner man av vekkeklokka, om man da ikke har våknet et par ganger før allerede.  Min reisevante kropp sover som regel som en stein fram til klokka går.  Jeg våkner og føler meg som en blanding mellom et takras og en katastrofe.  Jeg tasser inn på badet, og får se et morratryne med hovne røde øyne, hengende øyelokk og oppblåst kropp og et hår som står til alle kanter etter å ha blitt vasket i Hong Kong vann og deretter sovet på i våt tilstand.  Jeg tenker, å nei! Jeg føler meg som en syk flodhest, og tenker at det blir forferdelig å gå ut blant folk.  Så brygger jeg meg en kopp te på den lille vannkokeren, leser VG og FB på ipaden.  Og langsomt, langsomt så kommer jeg meg.  En dusj, på med klær og sminke.  Og smykker, det hjelper bestandig.  Så er jeg klar.  Klar for en ny dag, ny innsats.  Det går helt greit selv om klokka bare er 02.00 der hjemme. Yeah, klar for action!

 

 

 

 

 

Reisebrev fra 2016

Hei igjen kjære deg!

Da var vi her gitt!  Det er blitt 2016, og jeg befinner meg i Hong Kong.  Det er gått mange år fra jeg var et ungt og ubeskrevet blad, til nå.  Men hele livet har jeg reist, men den uskyldig nyfikenheten fra den gang er nok borte.  Men hvis jeg kommer til et helt nytt sted, hvor jeg aldri har vært før, så kan den komme tilbake.  Men som regel gjør jeg ting jeg har gjort før nå.  «Been there, done that». Litt synd i grunnen det.

I går morges reiste jeg fra Lier.  Fra gult høstløv og regn i luften.  I dag landet jeg her i Hong Kong til en travel by som dufter av eksos og varm fuktig aircon med et lett innslag av mugg og frityr.   Jeg er på jobbreise med en kollega.  Hun har vært med meg noen ganger nå.  Men det er alltid moro å ha med nye folk på tur.  De ser ting med nye øyne, og ofte må de guides for å tørre å gå inn i opplevelsene.  De ligger ofte der, rett foran nesen din.

img_2462

img_2473
Store kontraster mellom Norge og Hong Kong

Det å lære seg å reise, og det å klare å tilpasse seg det stedet hvor man kommer er en stor kunst, som slett ikke alle lærer.  Det hjelper å øve, og å bevisstgjøre seg på det.

Jeg hørte et radioprogram her om dagen, om en fyr som hadde bodd i en krigssone.  Han snakket om «å utvikle sin intuisjon».  Det å kjenne på magefølelsen, og stole på den.  Den samme lærdommen gjelder når du er ute og reiser.  Du må utvikle din sansing, ta inn inntrykk, utvikle evnen til å oppleve.  Det tenker jeg er veldig viktig.

Men akkurat i kveld er jeg jetlagged.  Jeg har ikke sovet i det hele tatt.  Jeg er trøtt, og internettforbindelsen her suger.  Så nå har jeg tenkt å ta en tidlig kveld, for å klare å stå opp klokka 01.00 norsk tid å dra på jobb.   Men vi snakkes snart, god natta!

Hilsen Birgit