Godt nyttår 2017

Hei kjære deg!

img_2895Jeg vil bare takke deg, og ønske deg et riktig godt 2017, og takk for det gamle.   2016, året da jeg begynte å skrive blogg.  Tusen takk for at du leser!  Uten deg hadde jeg ikke giddet å gjøre dette.  Det er med spenning jeg sjekker antall lesere hver dag, og lurer på om det kommer noen kommentarer.

Det tar ganske langt tid, dette med blogging.  Jeg ante ikke at det skulle ta så mye tid.  Man skal skrive, og finne riktige bilder osv.  Men morsomt er det, men om jeg klarer å opprettholde frekvensen får tiden vise. Jeg synes det er morsomt å skrive og formidle, så for meg er dette en hyggelig og utviklende hobby.  Det er også utrolig mye som må læres teknisk også, ikke minst !

I løpet av 2016 så er det 3659 personer som har vært innom bloggen min, og de har lest hele 8337 ganger, eller views som det heter.  Det er ikke verst det synes jeg, jeg er fornøyd som en nybegynner, selv om det er lenge til jeg slår Sophie Elise.   Jeg håper du fortsetter å følge bloggen, og kanskje melder deg på nyhetsbrev.  Du finner det nederst i høyre hjørne. Og hvis du kommenterer på Facebook eller deler med andre, så er det også en stor hjelp.

Nå har jeg feiret en deilig jul her hjemme sammen med familien min.  Det er mye jobb det også, selv om vi ikke er så mange.  Men ting skal være på stell, og alt skal ryddes først fram og så tilbake.  Men sånn må det bli om det skal gjøres ordentlig.  Jul er jul, og den skal være som den pleier.

En som gjør ting ordentlig er i hvertfall Franz.  Han som lager verdens fineste og største  juletre og som er verdens morsomste nisse for voksne.

Men nå er jula over for denne gang, et nytt år venter.  Jeg er litt usikker på framtiden, det er så mange ting som skjer, men det er lov å håpe, og ikke minst ønske alle det aller beste.  God helse, frihet og kjærlighet er det viktigste.  Godt nytt år 2017

Klem fra Birgit

November i Norge.

November har alltid stått for meg som måneden å unngå å være i Norge.  Jeg har nesten alltid vært på reise i november.  Ikke bare fordi jeg ville, men fordi jeg måtte på jobb.  Jeg syntes det var helt greit!  Jeg har knapt vært hjemme en hel november måned på 30 år.

Før var det alltid India som sto på programmet.  Siden ble det Kina.  Noen ganger var jeg innom i Indonesia, på Bali.  Andre ganger dro jeg til gatebarna mine i Jaipur i India.  Det var alltid veldig hyggelig. Men reiser er også slitsomme, bråkete og masete.   Og så, da jeg var på vei hjem, ankom jeg en julepyntet flyplass med glinsende julekuler og travel shopping.  Tilbake til Europa !   Det var alltid litt godt å komme hjem også.

Men denne november har jeg vært hjemme.  Ute regner det, og det lander på klumper av våt snø.  Tidlig mørkt blir det, og det er ganske guffent.  Men likevel, jeg synes det har sin sjarm.  Jeg synes det har vært helt greit og rett og slett ganske koselig.

En rolig helg med fyr på peisen. Tørre fine bjerkekubber som brer sin varme i huset.  Bare Franz og meg hjemme.  Vi skrur på TV på lørdag morgen og Franz ser på Bonanza, mens vi drikker kaffe og leser på ipaden.  Ikke noe mas.  Deilig !!

Om kvelden kom Nassar på besøk, vår ekstrasønn fra Syria.  Han er en oppvakt gutt med et utrolig godt humør.  Han går nå i språkpraksis på barneskolen, hvor han er hjelpelærer i matte for barn.  Praten går livlig om politikk, verden, Trump og annen faenskap.

Nassar var med meg i butikken.  Det er alltid veldig interessant, fordi han har tusen spørsmål.  Hva er det, og hva er det ?  I går pekte han på sursild, og lurte på hva det var.  Så fikk han smake.  Jo det likte han veldig godt.  Deilig, sa han !  Jeg tror han liker alt jeg ! Les videre

Ekstrasønn feirer sin nye bursdag

birgit-og-nassar-med-eplerI går hadde vi besøk av vår «ekstrasønn» fra Syria.  Det var kjempekoselig som alltid!

Han heter Nassar, er 25 år og kom til Norge som kvoteflyktning i september i fjor. Det var også da jeg meldte meg som «Flyktningefadder» via Røde Kors i Lier.  Først måtte jeg delta på noe kurs eller infokvelder, hvor vi lærte litt om lover og regler og fakta rundt flykning situasjonen i verden, og litt om hva som blir forventet av oss i en slik rolle.  Det var helt ok.  Røde kors er en seriøs organisasjon, som gjør en skikkelig jobb.  Så gikk det ikke lenge før jeg ble oppringt av en dame som hadde fått som oppgave å matche de flyktningene som fikk en fadder.  Hun hadde plukket ut Nassar til meg, fordi jeg drev med smykker osv, og mote og sånne ting, I tillegg til at vi begge likte å lage mat.  Dette var ting Nassar hadde sagt at han også likte.

En lørdag formiddag i fjor på denne tiden, kom hun med en ung mann.  Han var veldig stille, og avventende.  Vi hadde en innledende prat over en kopp te, og han virket veldig ok, der han satt stille og rolig.  Men han var nok temmelig forskremt.  Han hadde kommet til Norge med fly fra Libanon noen uker tidligere, hvor han hadde oppholdt seg et år, mens han hadde meldt seg som flytning til FN.  Nå var han bosatt på et flyktningmottak i Lier, sammen med mange andre flykninger.  Han kjente ingen, og alt var nytt.  Han følte seg veldig ensom, og det nye livet i Norge var ikke helt enkelt når man ikke kjenner noen.

Etter de hadde dratt, tenkte jeg meg litt om, så ringte jeg han opp igjen og ba ham på middag samme kveld.  Han sa ja, og jeg hentet han.  Det var begynnelsen på vårt varme vennskap. Jeg har fått lære masse om Syria, livet som flyktning og om han.  Vi ler og prater og har det veldig hyggelig.  Jeg begynte å kalle han for min «ekstrasønn» og han kaller meg for «ekstramamma» og Franz er blitt pappafranz.  Han er selvsagt også blitt kjent med våre vanlige barn, og blitt akseptert av dem.  (takk til min snille familie, ikke alle gjør det)  En grunnpilar i vårt vennskap er det å lage mat og gjøre vanlige ting i hjemmet sammen.  Det er ofte de mest selvsagt ting som han har behov for å spørre om.  Det er tusenvis av småting som skal på plass i et nytt liv på et nytt sted.  Det føles veldig godt for meg å kjenne at jeg er til nytte, og jeg føler at jeg får mer tilbake enn det jeg gir.

birgit-og-nassar-med-epler-redigert

I går feiret vi ett års dagen for Nassars nye liv i Norge.  «Jeg har fått en ny bursdag» sier Nassar, som begynner å kunne snakke rimelig godt norsk.  Han er veldig takknemlig og glad, og han har uten tvil trukket vinnerloddet.  Det har nok Norge gjort også, ved å velge han.

Jeg har mange historier om dette som jeg kan fortelle.  Det er avklart med Nassar selvsagt, og han synes det er kult å være med i bloggen.  Han gleder seg også til å vise oss mange deilige Syriske matretter som vi kan lage sammen.  Men til 1 års dagen ble det norsk mat, som seg hør og bør.  Det ble Fårikål med masse pepper, og deilig eplepai til dessert.

nassar-med-eplekake-1-ar

 

Min nye blogg

Heisann !

Jeg har gått og tenkt på det en stund, og tenker at jeg like godt kan hoppe i det.  Jeg har nemlig laget meg en ny blogg.  Jeg er ikke så proff ennå, men jeg lærer sikkert etter hvert.  I denne bloggen har jeg tenkt å dele med dere,  dagbøker og brev som jeg skrev da jeg var en ung idealistisk hippie som dro i vei med lastebil.  Jeg har nemlig tatt vare på dagbøker og brev, og sitter på et komplett materiale.  Det blir i hvertfall veldig artig for meg, om ikke noe annet, for dette er ting jeg knapt har sett på de siste 35 år.  Dette kan du lese om under «den store reisen».  Jeg kommer til å legge ut reisebrev litt etter litt, så du får følge med om du er interessert.  Det begynner litt kjedelig, så blir det artigere etter hvert.birgit-med-penn

Jeg kommer også til å blogge om mat.  Jeg elsker å lage mat, og har suget til meg kunnskap og erfaringer fra mange land.  Jeg er en nysgjerrigper av dimensjoner, og elsker å smake på nye ting.  Jeg lager sunn mat, med masse grønnsaker og lite sukker og dårlig karbo, men med masse smak.  Det er ikke så avansert, og garantert ikke perfekt.  Men det kan jo tenkes det kan være inspirerende på noen av dere.  Dette kan du lese om under «mat».

brev-til-birgit

 

I tillegge til disse to hovedtemaene så kan det godt tenkes at jeg kommer til å fortelle dere om meninger om mye og mangt, og om livet mitt.  En ting som jeg i hvertfall skal unngå er perfeksjonisme, prestasjonspress og uinteressant materialisme.  Livet er et eventyr, noen ganger går det opp og noen ganger ned.  Jeg har vært heldig å få oppleve veldig mye.  Og reisen pågår ennå, så om du har lyst til å bli med, så heng deg med.

Klem fra Birgit