Hei, lenge siden sist. Hyggelig å være tilbake!

Da har jeg endelig vekket denne siden til liv igjen. Det er mange år siden sist, og en god del har naturligvis skjedd.

Jeg startet denne bloggen tilbake i 2016, da jeg begynte å bla i den gamle dagboka mi, fra min ungdoms store reise, til Kathmandu med lastebil, helt tilbake i 1978. Jeg transkriberte sidene og la ut en del kapitler fra dagboka. Det gikk ganske bra, mange leste og fulgte med på turen. Helt til en dag da barna mine sa; “Vet du hvordan det ER, å ha en mor som deg?” Huff da, tenkt jeg, og ble stille en god stund.

Men historien lot seg ikke kneble. Den trengte seg på, og krevde å få en plass. Den var alt for god til å gå i glemmeboka, følte jeg. Etter noen år bestemte jeg meg for å skrive en bok. Jeg tok mot til meg og meldte meg på skrivekurs, og ganske snart var de første linjene festet til “papiret”.

Det har vært en glede og et herlig gjensyn med fortida og mitt eget liv, å arbeide med boka, som jeg har valgt å kalle “Hippiereisen”. Det har tatt lang tid, for det er ingen enkel oppgave å skrive en bok. Det skal skrives om, bearbeides på en måte som gjør den lettlest og underholdende. Boka er blitt lang, men reisen var jo lang, mye skjedde. Jeg kunne ikke kutte ut alle de morsomme detaljene, reisebeskrivelsene, tankene som denne dumme jenta fra Rjukan hadde i sine møter med en stor og ubarmhjertig verden. Jeg ønsker å ta leseren med på reisen, oppleve lukten og smaken fra basarene, smugene, festene.

Når boka heter “Hippiereisen” så kan du kanskje gjette deg til hva den handler om. Den er ingen selvbiografi, selv om det er en sann historie, om en kort, men viktig, del av mitt liv. Jeg har prøvd å skrive en underholdende, men sann fortelling om da jeg som ung jente, rev meg løs fra arbeiderbyen Rjukan, og la ut på denne ikoniske reisen. Selv om hippietida var på hell, så “var ikke jeg født før”, som jeg sa, så jeg måtte reise da. Jeg reiste rett inn i “Den Islamske revolusjon”, uten å vite det, og fulgte strømmen av vestlige ungdom på vei østover, på søken etter “Den store opplevelsen”. Og for de fleste av oss som tok denne turen, ble livet endret for alltid. Ikke alle kom like godt ut av det, men det ble en opplevelse så stor og så sterk, at ingen forble den samme etterpå.

I arbeidet med manus så drev jeg naturligvis en del research, hvor jeg kom over en del interessante fakta. På starten skrev jeg i vei, og trodde at dette bare var “en tur” jeg hadde dratt på. Men faktisk viste det seg at disse “over-land turene” nærmest ble en folkebevegelse. En utferd så stor og viktig, at den satt dype spor etter seg. Og det rareste av alt, det var nesten ingen nordmenn som gjorde det. Alle på min alder mener å huske hippietiden, men svært få gjorde noe med det.

Så, når kommer boka, lurer du kanskje? Det kommer sannsynligvis til å skje rundt 1.mars 2022. Nå holder vi på med korrektur. Jeg retter kommafeil til den store gullmedalje. Deretter skal det brekkes om, trykkes osv. Det tar litt tid. Men den kommer, det er helt sikkert. Følg meg her, og jeg vil holde deg oppdatert.