Reisedagbok fra 1978, kapittel 65 -Det nærmer seg slutten

I kveld gikk vi ned til «The Cave» for å spise. Der var det bare så mange «spaced out folk».  Det føltes helt utfreaka å være straight.  En fransk junkie som satt ved samme bord som oss, hadde bevegelser  som et lite barn der han satt og lekte med sine fjær og sølvpapir.  Hva er det som får folk til å ødelegge seg selv så fullstendig?!

img_3300
Kvinnen i huset vårt

Jeg har vanskelig for å venne meg til at folk glor på meg. Ungene her bare stiller seg ved siden av deg, eller i døra, og så bare GLOR de.  Hvis du viser dem noe, eller rett og slett bare har ett eller annet, så bare spør de om å få det.  Det er vanskelig å kommunisere helt uten ord.  Jeg kan bare si Namaste, og etterpå blir det å kikke på hverandre.  Nå har akkurat Ganesh`s mor på 83 vært og glodd på meg.  Jeg skriver og leser mye, så de tror sikkert at jeg er veldig klok.  De skulle bare visst hva jeg skriver.

I morgen reiser Kevin hjem til England….. Jeg blir igjen…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s