Reisedagbok fra 1978, kapittel 64 -Det røyner på.

Kathmandu, 19.12.1978

Det er tidlig, … I hvertfall ser det tidlig ut ! Det er veldig fuktig og disig her om morgenen. Jeg kan se den fuktige lufta sige inn døra, som står på gløtt.  Jeg har akkurat krøpet ut av min lune sovepose, og jeg sitter nå og vokter grøt og kaffevann.  Parafinbrenneren soter i tjukke lag.  Det er den eneste varmen vi har her i huset.

De siste dagene har jeg for det meste oppholdt meg her oppe i huset, og det har vært ganske deilig. Jeg har fått unna mange brev, til og med brevet til ateistsenteret i India som jeg prøver å komme i kontakt med.  Kveldene i Kathmandu har vært kjedelige, med bare målløs vandring i gatene.  Det blir kjedelig å snakke bare med Kevin hele tiden.  Vi må finne på noe.

Vi dro til Patan her en ettermiddag. Kathmandu, Patan og Baghdaon  er tre nabobyer som pleide å være tre rivaliserende kongedømmer, derfor har alle tre byene hvert sitt Durbar square.  Durbar betyr kongelig palass.  Patan er kjent for sine kunstneriske mennesker.  Det bor særlig mange Newars der, det er en egen etnisk gruppe.  Patan er byen med «de tusen gyllne tak».  Durbar square var full av de mest fantastiske pagoder.  Nepaleserne på 1700 tallet var de perfekte mestere av arkitektur og proporsjoner.  Treskjæringene man finner på templene er intet mindre fantastiske.

Vi gikk rundt og kikket i butikker. Byen var full av små travle gater uten turistbutikker. Det var mye Nepalvarer, men også mye fint, blant annet den mest fantastiske batikk jeg har sett.

Senere syklet vi tilbake til KC`s hvor vi skulle møte Steve, Kath & Robyn for en avskjedsmiddag, med sizzling steak. Stedet var proppfullt og det var vanskelig å finne et bord.  Planen var at vi skulle flotte oss med maten vi hadde drømt om da vi satt høyt oppe i Himalaya.  Men selvsagt misforsto kelneren bestillingen og vi fikk servert Filet Mignon på vanlige tallerkener isteden.  Det smakte nydelig, men halve moroa er jo å få kjøttet servert fresende på en glovarm jernplate.  Men filet mignon, eplepai med is kom på 13 kroner, ikke noe å si på det.

Måltidet ga gutta mersmak, så vi gikk rett til Jomalys, hvor de fortsatte med mer kake. Det ble sent, og vi bestemte oss for Apple pie to take away.  De har byens beste, men også dyreste, den kostet 4 rupee !  Så syklet vi hjem, røykte oss skjeve på ganja, hvorpå eplepaien ble fortært sammen med curd, med den største fornøyelse og andakt. Akk hvor det smakte godt !

Steve skulle fly hjem neste dag, og skulle til å legge seg. På vei opp, slenger han ut en kommentar om meg og min mangel på religion.  Jeg svarer ett eller annet, hvorpå han snur på hælen og setter seg igjen.  Det ble en voldsom diskusjon –i alle vennlighet.  Han er ganske overveldende den fyren.  Han liker å høre sin egen stemme, og vil helst formulere hva jeg vil si !  Han gjentar hva han tror at jeg mener, og gir meg meninger jeg aldri har ytret.  Kevin kommer inn med en og annen kommentar så malplassert og ute av sammenheng som det går an.   Etter jeg endelig har fått lov å si hva jeg mener, går Steve og legger seg.  Jeg sitter så igjen med spørsmålet, -hva er så igjen av kristendommen ?  Jeg er oppglødd og føler meg som en kran jeg ikke klarer å stenge…

Kevin bryter så inn med den idiotiske kommentaren, «I cant see why you bother»

Han føler seg angrepet, men stiller spørsmål. Til slutt tenner jeg dessverre.  Det ble en total kommunikasjonssvikt.  Fyren som hadde sittet en time tidligere og ramset opp fotballresultat fra 1968 og frem til i dag.  Verden kan stå i flammer rundt han, og han slår opp på sportssiden i avisa !!!

Jeg føler ikke at jeg bare er interessert i religion. Jeg har sagt nei til kirkens dogmer og lære.  Og det er fanatisk lissom?  Det er jeg ikke enig i.  Jeg er like interessert i andre aspekt av livet og alt som påvirker folks livsmønstre og normer.  Det er jo derfor jeg har sånn lyst til å lese sosiologi !

Kevin overrasker stadig med de mest idiotiske spørsmål, men andre ganger kommer han med virkelig gode kommentarer. I morges kunne han ikke forstå at fløte var mer fett enn melk !  Da begynte jeg å lure.  Etterpå påsto han at det ikke er kristendommens skyld at kristendom blir spredt på skolen.  Han spurte meg så om jeg mente det var kristendommens skyld at Indiske barn lærer om Hinduisme i skolen?   «God dag mann økseskaft», lissom.  Noen ganger begynner jeg å lure på om han er helt dum, og det er jo forferdelig å gå rundt å synes at kjæresten din er dum.

One thought on “Reisedagbok fra 1978, kapittel 64 -Det røyner på.

  1. Linn vd Kassteele februar 26, 2017 / 18:01

    Jeg tror nok Kevin var litt dum…. sorry

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s