Reisedagbok fra 1978, kapittel 62 -siste dag i fjellet

Neste dag:

I dag har vi begynt på veien tilbake til Kathmandu. Klimaks er nådd, nå går veien for det meste nedover.  Kevin får flatklemte tær, og jeg får geléknær, men nedover går det.  Det er en behagelig tur, vi hadde et lunsjstopp med den sedvanlige risen og de brennende sterke grønnsakene.  Jeg begynner å bli utrolig lei av ris nå.

Vi overnatter i en sjarmerende liten landsby kalt Gul Bhanjal, hvor folkene kler og pynter seg helt spesielt. De har malte panner og tallerkenøreringer, men de er veldig skeptiske til oss og sender ikke akkurat ut noen positive vibber og er absolutt ikke kontaktsøkende.  Derimot ser de bare skeptisk på oss og er livredde for fotoapparater.

img_0921

Kasumbas, Nepal, 13.12.1978

Kjære dagbok

Vel, så er vi nesten ferdige da, med vår voldsomme fysiske utskeielse. Bare to timers gange nå, så er vi i Sanjurglal.  Derfra blir det buss til Kathmandu.  Nå kan vi se lyset fra byen under oss.  Lufta er klar, fullmånen er som en lysende klar hvit skive på den blå nattehimmelen mot silhuetten av orientalske hus og takskjegg.  Byen ligger der, forlokkende med all sin gode mat og alle andre goder vi har vært for uten.  Men trafikk og motordur har jeg ikke savnet.  En dusj derimot, -er en frydefull tanke !  Jeg har fått meg en klutvask nå og da, hvor fjes og utsatte steder har fått seg en skrubb.  Men andre steder som hårfestet og bak ørene ligger det tjukt med svette og støv.  Etter 8 dager med røyk og sot, støv og mange tusen meter opp og ned med svette, så ligger det tjukt.  Jeg gleder meg til litt god mat nå, kanskje en sizzelsteak på KG`s, eller en eplepai med iskrem ! Å det skal bli fantastisk !

Vi spiste opp det siste av forrådet vårt i dag. Vi hadde bare tørkede grønnsaker å tilsette den evinnelige risen.  De kokte noe kjøtt til, men det var forferdelig fett og så seigt at det var fullstendig umulig å tygge.  Jeg trengte ikke bekymre meg for ikke å klare å fordøye det, fordi så langt kom det ikke.  Sukker har vi heller ikke mer igjen av, det er verst for Kevin.  Ikke har de curd, egg, løk eller poteter her i denne landsbyen.  Kun ris, -full stopp !

I morgen er det visst en eller annen festival i landsbyen her. Rommet har vært fullt av Nepalesere som har sunget og drukket varm Raksi –risbrennevin.  Det smaker ikke ille, -jeg smakte litt i går.  Det er sterkt som bare det.  Man merker det etter bare en halv kopp, men her knuslet de ikke, her heller de det ned.  En gammel fyr ble dritings og måtte slepes opp trappa, livet er temmelig likt verden over.

Vi hadde en lang tur i dag. Vi gikk i fem og en halv time.  Først opp, så ned, så opp, så ned.  Alle var ganske slitne da vi kom fram.  Ni dager var akkurat en passe lang tur, hadde det vært lenger tror jeg at jeg hadde blitt alvorlig lei av bare ris og en sjelden curd.  Men en ting, -været her er herlig og varmt.

Jeg mistenker Kathmandu for å være et kaldt  tåkehull.  Gulvet i huset i Kathmandu er  like hardt som her, det er jeg vant til.   Men å sove på et hardt, kaldt og fuktig gulv er ikke så godt.   Jeg har glemt hvordan en seng føles, og jeg vil ikke savne det på en stund heller !

Herregud, nå falt det en kakkerlakk ned i hodet på meg !!!!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s