Birgit og Katja gir Jetlag et ansikt. Vi har akkurat ankommet Beijing etter en lang tur med China Southern fra Amsterdam. En dritt-airline som jeg absolutt IKKE kan anbefale. De serverer vin i eggeglass, bitte litt smakløs mat og elendige filmer. Verste var at det var ikke billig en gang. Det var siste gang jeg valgte dem !
En jobbreise er også en reise. Fordelen med å jobbe mye i Kina og India, sånn som jeg har gjort, er at jeg får muligheten til å bli godt kjent med landet. Jeg lærer landet å kjenne fra innsiden.Selvsagt ser jeg ikke alt, men jeg ser veldig mye mer enn en vanlig turist. Jeg lærer folk og kultur å kjenne, jeg lærer maten å kjenne. Jeg utvikler relasjoner og får gode venner. Vi snakker om alt mulig rart, og man får en forståelse for tankegang og verdier. Det setter jeg veldig stor pris på, det er en gave å få lære å kjenne nye land.
Her for en stund siden skulle jeg en tur til Kina, som vanlig hadde jeg nær sagt. Jeg er der to til fire ganger pr år. Noen ganger reiser jeg alene, men som regel har jeg med meg en kollega. Denne gangen var det Katja som var med. Hun er en kjempeflink designer. Det er jobben vår å lage nye kolleksjoner for Arts & Crafts.
Da vi ankom Beijing etter ca 20 timers reise, trodde vi at vi hadde god tid, noe som viste seg å være veldig feil ! Flyet var en time forsinket, uten at de gadd å opplyse om det. Klokka skulle jo skrues fram 7 timer, og det var en blanding av midt på natt og klokka 6 om morgenen. Ikke helt klar i hodet med andre ord. Det viste seg at vi måtte bytte flyterminal, som lå langt unna. Med trafikk-kork, tollundersøkelse og lange immigrasjonskøer så rakk vi faktisk ikke flyet videre. Og neste fly, som vi for øvrig måtte kjøpe nye billetter til, gikk først om kvelden. Altså en ufrivillige dag i Beijing:
Vi bestemte oss for å ta banen inn til Tianmin Square, og den Forbudte By.
V
,Folk er like fordypet i sine sosiale medier i Kina som i vesten. De bruker noe som heter We Chat, som er en veldig avansert, mer enn Facebook, Vipps, Instagram og Snapchat i ett.
Togene er veldig flotte, rene og effektive.Effektivt system, men ikke helt ukomplisert. Vi måtte bytte tog flere ganger.
Vi kom rett fram til området ved Den forbudte by. Det var et strålende vær, og himmelen vår blå. Smogen så vi ikke noe til i det kalde vinterværet. Men det var en lang kø for å komme inn til Den forbudte by. Det var ikke en turist å se, men veldig mange Kinesere som var turister i eget land på denne fine søndagen i januar. Jeg er frisk og nysminket, helt uten plysj på tenna (not)To unge staute vakter, men ellers veldig rolig og fint.
I Kina er det mange gatefeiere over alt. Sjelden noe møkk å se noe sted. Parker og gater er alltid veldig velfriserte og fine. Her med el-moped for gatefeiere.Tianmin square er digert. Det er enorme dimensjoner på det hele.Der er han gitt, selveste Mao på veggen. Det var ikke noe varmt, men været var fantastisk !Katja hadde ikke vært der før. Det er jo fint å krysse av på listen over “steder man må besøke” Vi gikk ikke helt inn i redsel for å gå oss vill og bli der hele dagen.
Vi labbet rundt til bena ble såre og magen ble tom. Det fantes ikke et eneste sted å få noe mat i dette strøket, så vi dro bare tilbake til flyplassen igjen. Der fant vi oss en Koreansk restaurant og bestilte oss litt god mat. Dvs. så god som det er mulig å finne på en flyplass.
Da vi endelige kom fram var klokken nesten midnatt. Neste dag skulle vi tidlig opp på jobb. Det får jeg fortelle mer om snart.
