Reisbrev fra 1978. Kapittel 44 -Slangetemmere og elefanter

I morges bar det av sted igjen, i retning Agra. Men først skal vi til Jaipur. Vi hoppet på lastebilen, og det var litt gøy å være på vei igjen.  Vi stoppet for lunsj litt ute på landet et sted.  Det var et koselig sted, og det satt kvinner og spant, akkurat som Gandhi gjorde, og det krydde av nysgjerrige unger.  Jeg var blitt sulten etter 36 timer uten mat, så jeg slukte to skiver brød. 

Mens vi satt der hadde to lokale slangetemmere oppdaget oss ! «Turister i kikkerten», og de kom styrtende med kurver med to kobraer og en fløyte.  Han satt seg ned med beina i kors og spilte på en rett rar fløyte som lagde en sterk lyd, og slangene stakk opp hodene og slo ut halsen til en sånn karakteristisk flat bulk, mens de danset rundt som de var hypnotiserte, og det var de nok også av den lyden.  Dave, sjåføren, lot slangene krype på ryggen sin, og slangetemmeren samlet rikelig med baksheesh (tips) !  Nok for hele uka vil jeg tippe, og det var jo hyggelig for han.  Mens ungene sloss om kulepenner som vi gledelig delte ut, de kommer vel til nytte hos dem. img_0785

Så kjørte vi videre til Amber, det store slottet på toppen av fjellet, og red på elefanter. Vi betalte en rupee for å ri 50 m opp i gata og tilbake.  Men plutselig, heldigvis etter jeg kom meg ned fra elefanten, startet magen min å rumle.  Der var det to skiver brød som protesterte.  Jeg løp, først på do, så bak lastebilen og spydde.  Akk som jeg trodde jeg skulle dø !  Det er så fælt å spy !  Det gjør så vondt.

img_0784

Jeg kom meg igjen etter en stund, og da vi kjørte inn i Jaipur, den rosa byen, var jeg nesten OK. Jeg var ikke særlig opplagt riktignok, men jeg registrerte at alle husene var rosa eller hvite, og at det var en spesiell byggestil.  Da vi skulle se «Palace of the winds» så var det stengt for dagen.  Jeg kjente at det ikke skuffet meg grenseløst, men så vet jeg heller ikke hva jeg gikk glipp av.

Ellers er det rikelig med kameler med vogn i gatene her, og mennene går med noen digre røde turbaner på hodet. Damene bruker ikke sari, men har heller et slag skjørt, og en bluse uten rygg.  Noen av dem har svære ringer rundt bena, og store hvite beinarmbånd oppover armene.  Artig sted !

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s