Reisebrev fra 1978, Kapittel 43 -Hva man har gjort på offentlige steder!!

New Delhi 18.11.1978

Om kvelden gikk vi ut sammen hele gjengen.   Det var Exodus som spanderte et måltid på oss for å feire at vi hadde nådd helt fram til delmålet New Delhi.  Vi dro til en
restaurant midt på Connaught Circle som er en rund stor plass, en park med gress, som alle gatene stråler ut fra, og som er Delhis sentrum.  Rundt om er det hvite flotte bygninger med masse tykke søyler som ser veldig flotte ut, og ble bygget av Britene i sin tid.

img_0782

Restauranten var en fin Indisk restaurant.  Det var veldig mørkt der inne, det duftet krydder og røkelse og kelnerne løp rundt med hvite jakker, og på bordene var det hvite duker og tøyservietter. De har veldig sans for stil disse Inderne selv om det er litt loslitt, det skal de ha.  Vi bestilte oss et ordentlig herremåltid med kylling i en tykk og kraftig gul currysaus med kardemomme, ris og all verdens gode sauser.  På bordet sto det framme små lilla løk, og vi fikk svære varme nanbrød til.  Til dessert fikk vi verdens største iskrem, Killer diller het den !  Med ananas, sjokolade og frukt, og kaffe til slutt.  Alt dette kostet den nette sum av 17 kroner, hvorav 20 rupees var betalt av Exodus.

Det var veldig godt, men den iskremen tok knekken på meg ! Jeg ble kvalm hele resten av kvelden.  Det var jo ikke så lenge siden jeg hadde hatt en kraftig sjau, da vi kom ned fra Kashmir.

Jeg våknet tidlig neste morgen og trodde jeg skulle spy !  Jeg løp på do og bare skeit og skeit som små eksplosjoner.  Litt ut på dagen  trodde jeg at jeg ble bedre, og dro ut i byen.  Men plutselig kom det igjen !  Der var det ingen «kjære mor».  Midt i New Delhi, midt på den store flotte paradegaten, rett ved hovepostkontoret måtte jeg altså bare drite !  Det var bare en ting å gjøre, og det var å finne seg en busk, og la det stå til.  Men det gikk helt greit faktisk.  Det var ingen som tok noe særlig notis av det.  Det var bare å sett seg på huk, enkelt og greit !  Alle gjør det her.

Tanker fra nåtiden:  Dette er en historie jeg aldri har glemt!  Mye av alt det andre hadde gått helt i glemmeboka, til jeg leste dagboka.  Men denne historen, da jeg måtte rett uten for hovedpostkontoret i New Delhi, har jeg aldri glemt.  Jeg har kjørt forbi området mange ganger, i løpet av de 20 årene jeg har jobbet i India og tenkt, «gikk jeg virkelig på do her!! » Jeg har ledd for meg selv, litt beskjemt.  Huff!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s