Reisedagbok fra 1978, Kapittel 42 -New Delhi og Old Delhi

New Delhi

Neste morgen dro vi til den Nepalske ambassaden for å ordne visum til Nepal. Deretter prøvde vi å få tak i Kevins penger som skulle være sendt fra London.  Det viste seg å være problemer, han måtte vente der, og jeg dro alene til Gandhi museet.  Det var skuffende saker.  Jeg hadde jo håpet å få mer informasjon om hans liv og lære, og ikke bare årstall ! Det var et støvete og kjedelig museum.

img_0790

Jeg gikk isteden ut og fant fram til den gamle delen av byen, Old Delhi, og vandret rundt og kikket på livet.  Der var det travelt og trangt, med rickshawer, folk, kuer og sykkelrickshaws.  Små fargerike butikker som solgte alt fra sarier til aluminiumskjeler, smykker og glassarmbånd i alle mulige fantastiske farger.  Det var fryktelig trangt, det duftet en blanding av møkk og røkelse, krydder og røyk.  Tiggere gikk rundt, bare kledd i et grått lite klede, og med stokk og et lite spann til å samle penger i.  For et virrvarr!

Det er utrolig møkkete her og det ligger hauger av søppel i gatene.  Folk drikker te av leirkopper, og spiser av tallerker laget av blader.  De bare kaster de på bakken, så kommer en ku og spiser det opp.

img_0791

Travle Indiske kvinner kledd i fargerike sarier vandrer fritt rundt i gatene her.  De er vakre med flott langt hår, sminket i nydelige farger.   De gidder ikke å gå, men blir kjørt rundt i sykkel rickshaws som holder på å knekke av vekta.  De blotter gjerne en tykk og god midje med masse fine bilringer på utstilling.  På armene gullarmbånd og fargede glassarmringer på begge hendene, i pannen har de et kastemerke, og i hårskillen har de rød farge. De har flotte gullsmykker på seg, jeg lurer på om de kan være ekte ?  Det var et herlig liv og røre, og damene var ikke tildekket.  Stemningen var mye mer vennlig og ikke så påtrengende som i Pakistan.

Tanker fra nåtiden; Vi lærte på skolen at det het kastemerke det de indiske kvinnene har i pannen.  I dag vet jeg at det har ikke noe med «kaste» å gjøre.  Det betyr bare at kvinnen er en hindu, og merket kalles «bindi»  Det symboliserer det tredje øyet, men er mest brukt som dekor.  Gifte hindu kvinner skal ha et rødt merke, ugifte et sort, eller et som passer til klærne.  Den røde fargen i hårskillen er et tegn på at kvinnen er gift, og man får den først ved bryllupsseremonien.  Nygifte kvinner går med begge armene fulle av symmetriske armbånd et helt år.  Og stadig vekk knyter Indere røde tråder rundt håndleddene på hverandre i symbolske handlinger mellom bror og søster osv.  Litt koselig og fint synes jeg.  Jeg kjenner jeg lengter tilbake til India.  Og ja, gullsmykkene er som oftest ekte !

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s