Reisedagbok fra 1978, Kapittel 35 – Da jeg havnet på fylla med to sikher

IMG_0765.PNGUdhampur, India, 8.11.1978

Kjære dagbok

I går havna jeg på fylla sammen med to sikher ! Vi er på vei oppover mot Kashmir, som ligger nesten oppe i Himalayafjellene.  Vi overnattet på Dale Bungalow, og det er veldig vakkert her.  Før middag bestemte vi oss for å gå en liten tur.  På vei opp til landsbyen gikk vi på en utroligidyllisk sti som gikk over en elv hvor det var mye aktivitet.  Folk som holdt på i elva og vasket seg i små kulper som var laget av små demninger i flere platåer.  I mellom lå små hindutempler med guder og lys. Det var utrolig idyllisk.  Vi møtte to sikher som spurte om vi ville drikke sammen med dem.  De hadde lagt merke til oss da jeg prøvde meg på å tygge pan.  Det var Kevin og meg, så jeg var ikke alene.

Pan er noe merkelige greier som de selger i boder over alt. I disse små firkanta bodene sitter det gjerne en fyr med beina i kors og lager kunstferdige små pakker som består at et grønt blad, som smøres på innsiden med diverse greier og fylles urter og krydder.  Betelnøtt er vel kanskje den viktigste bestanddelen, men også rød sirup og ting som gir en sterk smak.  Bladet brettes pent sammen til en pakke som man stapper inn i kjeften og går og småtygger på.  Dermed produseres masse spytt som er knallrødt, og dette spytter de over alt !  Det er ikke særlig appetittlig, og veldig tydelig i bybildet, hvor det ligger store klyser med rødt spytt over alt.  Men dette måtte jeg selvsagt prøve.  Man blir ikke stein av det, det blir litt som tobakk bare.  Det smaker både roser og urter og sirup.  I alle fall, vi fulgte med disse to sikhene hjem, og der ble vi sittende å spise stekte egg og drikke rum.  Vi hadde jo ikke sett en dråpe alkohol på ganske lenge, og vi ble fullere og fullere.  Utpå kvelden fant jeg meg selv sittende med en sikhturban på hodet, mens vi sang sanger for hverandre.  Jeg tror jeg prøvde å lære dem å synge «kjerringa med staven», mens de prøvde å lære meg noe indisk.  Jeg overtalte han ene til å ta av seg turbanen, og ta ned det flotte svarte håret som rakk han til livet.  Jeg fikk også prøve å stikke fingrene inn i det sammenrullede skjegget, så jeg fikk undersøkt han skikkelig før vi snublet oss hjem, og jeg våknet opp med et blått kne.  Det må bety at jeg har ramla ! –pinlig !  Jeg glemte igjen lommekniv, hårbørste og diverse.  Uff, sånn kan det gå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s