Reisebrev fra 1978 Kapittel 31 – Pakistanske netter

Lahore, 5.november 1978

Det var kveld, og byen hadde våknet til liv igjen. Vi vandret inn i et marked som tilsynelatende ikke hadde noen ende.  Det ble trangere og mørkere, og mer og mer livlig.  Det var boder med store bunter av duftende tobakk, og gamle menn som satt og pattet på vannpiper.  Det var godteboder med sukker i alle farger og fasonger, dekorert med strimler av tynnbanket sølv.  Det var bare å glo litt, så kanskje fikk vi smake.  Det var hundrevis av hester, sykler og scooter rickshaws som kjørte som villmenn.  Innimellom vandret det hunder og rate geiter med lange ører og store fettklumper hengende ned fra rumpa.  Mange gikk rundt med dem i bånd, som om det skulle være hvilke som helst hund.

img_0757

Senere om kvelden dro vi tilbake til hotellet, hvor vi ble sittende på en utekafe, og kom selvsagt i prat med noen lokale. De invitert oss til et «private party». Vi sa ja takk vi.  Man er jo nysgjerrig.  Kevin og jeg ble plassert bakpå noen mopeder og vi kjørte et stykke ut av byen og til en «restaurant» på en byggeplass.  Den lå langt ute på et jorde, hvor et bord var plassert blant murstein og skrot.  Det lå hvit duk på bordet, og det sto brukte tallerkener oppå.  Scenen kunne godt sklidd rett inn i en crazy komedie.  En kelner kom med kaffe, og vi satt der og røkte og pratet med to sprø Pakistanere.  De var så imøtekommende at vi ble nesten mistenksomme. Så gikk vi inn og satt der en god stund.  Da vi sa at vi  ville tilbake måtte vi kjøre tre på en motorsykkel med meg i midten.  Vi hadde et par motorstopp i mørket, og jeg lærte Urdu ord for tennplugg.  _»pan plugg» heter det !  Så vet man det.

I dag bestemte vi oss for å dra ned til Harappa, som skulle ligge et sted utenfor Lahore. Det er et av de eldste utgravningssteder som er funnet, det er kjempegammelt.  Det er fra 2500 før Kristus og viser en sivilisasjon som var svært avansert for sin tid.  Det viste seg å være en full dags kjøretur, så jeg håper stedet stiller til forventningene.  Vi må nemlig kjøre hele veien tilbake også, og veien er utrolig dårlig.  Men nå er vi her og det er et herlig sted å campe.  Vi holder til i en hage, som er lys og nydelig med eksotiske velduftende busker, sjasmin, gardenia, og masse som jeg ikke vet navnene på.  Det er vakkert og rolig her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s