Reisebrev fra 1978 Kapittel 30 -Pakistanske hager og doserende menn

På vei fra Lahore, 4.november 1978

Kjære dagbok,

Vi lå en natt i Peshawer, og slo opp teltene våre i den deilige varme og litt fuktige luften. Det var en deilig overgang fra støvete Afghanistan.  Vi gikk ut om kvelden til den lokale chaishoppen, hvor vi ble sittende og prate med noen lokale folk.  Det å sitte og drikke te, er det man gjør her.  Sterk søt te med melk.

Neste dag kjørte vi i ett fra Peshawer til Lahore.  Det var en lang tur, og da vi ankom Lahore først klokka 9 om kvelden, var det igjen min tur til å lage middag til alle 22.  Etter maten ble vi sittende i en duftende eksotisk hage, med nydelige plener og grønne busker og blomster og prate med en Pakistaner ved navn Mr. Kahn.  Han satt der i sine hvite klær, og pratet og røkte sigaretter, godt tilbakelent i en kurvstol.  Han pratet og pratet, vi hadde en meget intellektuell diskusjon om kvinnen.  Han fortalte at i Pakistan så har de så høy respekt for kvinner!!  Den er så høy den, at det er nesten ikke grenser for hvor høy den er! «jøss, det er ikke sånn jeg oppfattet det», tenkte jeg.  Den er faktisk så høy at kvinnene blir passet på og holdt inne, og ikke kan få lov å gjøre som de vil, fortsatte han.  Det var ok en stund, men så begynte han å dosere  av typen monolog, så jeg fikk hvertfall ikke sagt noe.  Det ble litt sånn «paven og hans audience» lissom.  Han elsket å høre sin egen stemme.  Det ble litt mye for meg altså !

img_0727Neste dag dro Parry, Kevin og jeg til fortet. Det var bygget på 1600 tallet av Moghulene.  Det var et stort fort og en moske, og utenfor var det de skjønneste grønne hager.  Vi gikk rundt i den majestetiske moskeen, den var enda større enn den i Isfahan, men den hadde ikke de samme blå keramiske flisene.  Denne var mer brun.  Badshai mosque, het den.  Jeg  drakk en deilig flaske mangojuice i varmen, den var deilig, søt og gul.  Det er godt og varmt her, det er sikkert godt over 30 grader på dagen.  Vi gikk rundt i parken som var grønn og fin, med store kortklipte plener og blomstrende busker.  Alle Pakistanerne var ute og feiret at det var fredag og fridag, og de spilte cricket og andre ballspill på den enorme men litt slitte plenen.  De var kledd i hvitt og kvinnene hadde på seg fargesprakende buksedresser og sjal over hodet.  Det er en fin stemning her.

img_0728Vi ville dra til museet og leide en «tonga», det er en hestekjerre på to hjul som man blir fraktet rundt med.  Problemet var at han tok oss i fullstendig motsatt retning enn dit vi skulle.  Det virker som Pakistanere flest har en temmelig forvirret stedsans, for spør du om veien så peker de i alle retninger på en gang.  Vi ble litt rådville og tuslet litt rundt, men så bestemte vi oss for å gå og spise.  Vi fant oss en liten restaurant med enkle trebord og benker som var malt i lyse grønt og turkis.   Vi bestilte herlige varme chapatis og curry, det var godt !  Byen var stille, -det var jo fredag.  Men etter solnedgangen begynte livet å sive ut på fortauene igjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s