Reisedagbok fra 1978, kapittel 29 -Gjennom Khyberpasset og inn i Pakistan

Peshawer, Pakistan, 1.11.1978

Kjære dagbok,

Hei igjen ! Nå befinner jeg meg plutselig i Pakistan.  Nok et lite sjokk.  Det er slutt på støv og sand og tørre fjell.  Her er det som å komme ned i en grønn fuktig hage.  Landet her er helt forskjellig fra Afghanistan, klimaet er helt annerledes.  Dagen i dag begynte tidlig som vanlig.  Opp kl 6, grøt til frokost, så la vi i vei.  Landskapet begynte å bli grønnere raskt.  Jeg satt bakerst i lastebilen, det er bedre plass nå som Saron er borte.  Saron var den gamle tyrkisk-amerikaneren som var med.  Han var en gammel lærer, og opprinnelig fra Tyrkia.  Det var en fordel da vi kjørte gjennom Tyrkia hvor han snakket språkey, men Saron har aldri klart å finne seg til rette på turen.  Han er jo over 50 år, turselskapet ønsket egentlig ikke å ha han med, men han klarte å grine seg til å få være med.  Men han har egentlig bare vært en plage.  Han bare oppholdt seg alene i teltet sitt, som han ikke kunne dele med noen andre.  Der la han seg tidlig og var sur.  For tre uker siden kuttet han seg i beinet, og siden det har han ikke gjort et slag.  Andre må sette opp teltet for han, og hjelpe han på do.  Han er kun et irritasjonsmoment som sitter på ræva og bommer røyk.  Reisen var nok for hard for han.  Hver gang vi stoppet et sted, beveget han seg ikke ut av campingplassen.  Ellers satt han bare i lastebilen.  Dette føles nok som et nederlag for han.  Beinet hans er ikke lenger noen grunn til at vi skulle sette opp hans telt, ta hans oppvask og stelle han.  Vi har jo to sykepleiere med oss på turen, og de har måttet gjøre mye for han.  Men nå har han reist hjem, borte er han.  Det helt greit for oss.

Vi stoppet på veien ved et sauemarked i Nangahar.   Det var en stor åpen plass fylt med masse sauer, kameler, støv og mennesker.  Vi hoppet bare raskt ut av lastebilen og pratet litt med ungene, og knipset noen bilder med Parrys kamera.  Vi kom raskt til grensen, og overgangen til Pakistan gikk så raskt og smertefritt at jeg nesten ikke merket at vi var der plutselig.  Det tok bare et par timer.
img_0726Jeg var veldig opptatt av å kjøre gjennom Khyber passet på vei hit. Det hadde jeg hørt mye om, og nå skulle jeg endelig kjøre i gjennom !   Veien var bratt, og vi sneglet oss opp den svingete veien, mens motoren jobbet hardt på lastebilen.  Dave kjørte og giret og lastebilen sleit seg oppover.  Vi stoppet i den berømte landsbyen hvor fjellfolkene kommer ned, for å kjøpe seg hjemmelagde maskingevær og ammunisjon.  Mennene så røffe ut, med beige ullhatter som er brettet opp langs kantene.  Rundt skuldrene slenger de et brunt sjal og noen går med ammunisjonsbelter.  Ellers er det bare små lave støvete murhus.  Inni kan man drikke te, eller spise ved enkle trebord og benker.  Foran på fortauet ligger det tepper med maskingevær på utstilling.  Vi stoppet ikke mye, men så det bare når vi kjørt forbi.  Det er mulig det ikke var det mest gunstige stedet å stoppe uansett.  Og vi hadde for liten tid, da vi skulle rekke grensen.

Etter vi ankom Pakistan ble jeg veldig sulten, men hadde ingen pakistanske penger til å kjøpe noe. Men så fikk jeg lånt nok til å kjøpe meg en Nan-hamburger som var så sterk at både snørr og tårer rant ! Den maten var annerledes ja !  Det var sterke saker !  Over på den Pakistanske siden var alt mye mer travelt.  Det var som noen hadde skrudd opp både volum og fartsknappen.

img_0724Det var digre lastebiler som var malt i de villeste farger med bilder og motiver, og pyntet som det verste juletre, med dusker og glitter.  Jeg skjønner ikke at sjåførene kan se ut i det hele tatt jeg, mellom dingeldangel og pynt som henger fra taket.!   Det gjør de kanskje ikke heller, for når de kjører så tuter de noe så vanvittig, i tilfelle det er noen der! De monterer på noen horn som er helt hinsides bråkete at de høres ut som en diger båt.  Langs veien gjennom hele Iran så ser man digre lastebiler som lå veltet på siden.  Jeg tror de overlaster dem totalt sånn at tyngdpunktet kommer for høyt, og så kjører alt for fort slik at de velter. Tullinger !

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s