Reisedagbok fra 1978. Kapittel 27 – Buzhkazhi, en merkelig sport.

Kabul, Afghanistan, 29.10.1978

Kjære dagbok,

Nå har jeg tilbragt to surrete dager her i Kabul. Livet her dreier seg stort sett rundt Chicken street, det er der alt foregår.  Det er en hovedgate midt i Kabul hvor alle de reisende og alle hippiene samler seg.  Det er mange butikker og kafeer her, og mye rart å se.  Mange reisende fra alle mulige land, men få fra Norge.  Noen er nykommere og ser litt forvirra ut, andre er gamle i gamet og ser ut som de har levd slik lenge, og er skikkelig innbarka hippier som ser temmelig værbitte ut, kledd i afghanske klær, sånne vide bukser, brodert skjorte og en vevet vest, og med en sånn afghansk ull-lue som man bretter opp på kanten.  Det hender noen går med turban også.  Jeg så en som var veldig kjekk !!!

I butikkene  prøver de  å prakke på deg mye fint, men også mye tull. Det går i «special price for you my friend» og den andre varianten «come my shop just look doesnt matter». Jeg gikk inn på Steakhouse på formiddagen.  Det er liksom møte og spisestedet for oss som reiser.  Der er pengeveksleren, og der får man billig vestlig mat.  Herlig youghurt og banan for eksempel, eller pancakes og sånne ting.

img_0733I går hadde vi avtalt at vi skulle dra og se Buzhkashi, den afghanske nasjonalsporten hvor de slåss om en død geit mens de rir på hest.   Dette forlangte de 10 dollar for !  Det er jo helt vilt dyrt !  Afghanerne betaler kanskje 20 Afghanier, mens for oss var det altså 10 dollar.  Mange syntes det var alt for mye, men jeg var veldig usikker.  Jeg nølte egentlig mens jeg satt i drosjen, men jeg er jo ganske nysgjerrig også.  Da vi kom fram ble vi vist til en spesiell inngang for utlendinger.  Der var det menn i uniformer med blanke knapper.  Jeg måtte betale cash 10 plettfri dollar.  Var det rift i kanten på seddelen så ble den ikke akseptert.  Da jeg endelig kom meg inn, og fikk satt meg ned, så var det drit kjedelig !   Det var svært irriterende !  Det var rett og slett fryktelig !  Vi måtte bare sitte på stoler med puter, mens vi var helt isolert fra folkelivet.  Det var null stemning, ikke noe artig å se på, kun bilder av deres nye president.  Buzkashi går ut på at 20 mann, fordelt på to lag, ridende på hester, -sloss om en hodeløs død geit.  De skal prøve å dra den rundt en flaggstang og tilbake til en ring.  Jeg som ikke en gang synes at fotball er spennende, syntes det hele var totalt dritkjedelig.  Men de var ville ryttere !  De hang av hesten, mens begge armene slet og dro i geita!  Etter en stund ble det kaldt, og jeg var sulten.  Jeg var sur da jeg kom hjem, men prøvde å glemme det !  10 dollar er mye penger, men hva er det i et livsløp lissom?   Jeg får tenke sånn.

Om kvelden skulle vi gå ut og spise, alle sammen.  Vi surret oss av gårde og  men stakk først innom  iskrembutikken hvor vi flippa helt ut.  Så møtte jeg faktisk en nordmann i en coffeeshop som jeg pratet litt med.  Klokka 7 møttes hele gjengen på Steakhouse. Vi var  24 mennesker som bestilte nesten det samme, på likt.  Det førte til 2 timers ventetid på første rett.  Dave, sjåføren oppførte seg nærmest som en barnehagetante og spurte hvem som ville ha Cola, og jeg følt meg som på feriekoloni, der jeg satt og rakk opp armen.  Til slutt hold jeg på å bli psykotisk av all ventinga, jeg liker ikke gruppespising !

I dag har jeg vært i gamlebyen i Kabul sammen med Kevin. Der var det et herlig marked med masse afghanervarer, vestlige brukte klær, plastsandaler osv.  Etterpå havnet vi tilbake i Chickenstreet. Det er der det meste foregår.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s