Reisbrev fra 1978. Kapittel 44 -Slangetemmere og elefanter

I morges bar det av sted igjen, i retning Agra. Men først skal vi til Jaipur. Vi hoppet på lastebilen, og det var litt gøy å være på vei igjen.  Vi stoppet for lunsj litt ute på landet et sted.  Det var et koselig sted, og det satt kvinner og spant, akkurat som Gandhi gjorde, og det krydde av nysgjerrige unger.  Jeg var blitt sulten etter 36 timer uten mat, så jeg slukte to skiver brød.  Les videre

Reisedagbok fra 1978, Kapittel 42 -New Delhi og Old Delhi

New Delhi

Neste morgen dro vi til den Nepalske ambassaden for å ordne visum til Nepal. Deretter prøvde vi å få tak i Kevins penger som skulle være sendt fra London.  Det viste seg å være problemer, han måtte vente der, og jeg dro alene til Gandhi museet.  Det var skuffende saker.  Jeg hadde jo håpet å få mer informasjon om hans liv og lære, og ikke bare årstall ! Det var et støvete og kjedelig museum.

img_0790

Jeg gikk isteden ut og fant fram til den gamle delen av byen, Old Delhi, og vandret rundt og kikket på livet.  Der var det travelt og trangt, med rickshawer, folk, kuer og sykkelrickshaws.  Små fargerike butikker som solgte alt fra sarier til aluminiumskjeler, smykker og glassarmbånd i alle mulige fantastiske farger.  Det var fryktelig trangt, det duftet en blanding av møkk og røkelse, krydder og røyk.  Tiggere gikk rundt, bare kledd i et grått lite klede, og med stokk og et lite spann til å samle penger i.  For et virrvarr!

Det er utrolig møkkete her og det ligger hauger av søppel i gatene.  Folk drikker te av leirkopper, og spiser av tallerker laget av blader.  De bare kaster de på bakken, så kommer en ku og spiser det opp.

img_0791

Travle Indiske kvinner kledd i fargerike sarier vandrer fritt rundt i gatene her.  De er vakre med flott langt hår, sminket i nydelige farger.   De gidder ikke å gå, men blir kjørt rundt i sykkel rickshaws som holder på å knekke av vekta.  De blotter gjerne en tykk og god midje med masse fine bilringer på utstilling.  På armene gullarmbånd og fargede glassarmringer på begge hendene, i pannen har de et kastemerke, og i hårskillen har de rød farge. De har flotte gullsmykker på seg, jeg lurer på om de kan være ekte ?  Det var et herlig liv og røre, og damene var ikke tildekket.  Stemningen var mye mer vennlig og ikke så påtrengende som i Pakistan.

Tanker fra nåtiden; Vi lærte på skolen at det het kastemerke det de indiske kvinnene har i pannen.  I dag vet jeg at det har ikke noe med «kaste» å gjøre.  Det betyr bare at kvinnen er en hindu, og merket kalles «bindi»  Det symboliserer det tredje øyet, men er mest brukt som dekor.  Gifte hindu kvinner skal ha et rødt merke, ugifte et sort, eller et som passer til klærne.  Den røde fargen i hårskillen er et tegn på at kvinnen er gift, og man får den først ved bryllupsseremonien.  Nygifte kvinner går med begge armene fulle av symmetriske armbånd et helt år.  Og stadig vekk knyter Indere røde tråder rundt håndleddene på hverandre i symbolske handlinger mellom bror og søster osv.  Litt koselig og fint synes jeg.  Jeg kjenner jeg lengter tilbake til India.  Og ja, gullsmykkene er som oftest ekte !

Reisebrev fra 1978. Kapittel 41 -ankomst New Delhi og mangel på brev

img_2698Ludhiana, 15.11.1978

Kjære dagbok,

Uff, det er midt på natta og jeg får ikke sove ! Det var slett ikke planen å skrive dagbok nå, men ikke har jeg brevpapir å skrive på, så jeg må skrive dagbok hvis jeg på død og liv skal skrive !!

Det skorter jo ikke på penner i alle fall !  Vi bunkra opp alle sammen med Bic penner i Isfahan.  Den andre Exodus bussen sa at de var SÅ fine å byttehandle med.  Jommen sa jeg smør !  De vi har kvitta oss med har vi enten gitt bort eller blitt bomma av dumme grenseoffiserer.  De er jo ikke en gang gode å skrive med!

 

Jaipur, 18.11.1978

Kjære dagbok,

Nå har det blitt elendig med skriving på en stund. Men jeg skal forsøke å ta det igjen.

Vi ankom New Delhi om ettermiddagen den 15.11. og overnattet på Tourist Camp, en virkelig fin camping med rene varme dusjer !!! En ubeskrivelig Luxus! Det var også en uterestaurant med en masse rare utfrika mennesker.  Første kvelden holdt vi oss på campingplassen.  Det var helt OK å sitte der og bare prate.

Jeg var også på postkontoret og hentet brev.  Jeg fikk et fra Mor og et fra Kjetil.  Det var dårlig altså !  Jeg har ikke hørt fra Inger siden Istanbul, og det kom ingenting fra noen andre heller.  Nå tyr jeg til drastiske metoder, -jeg går til streik !  Null mer brev fra meg !

Brevet fra mor inneholdt lite koselige nyheter om at far har begynt å drikke igjen og bare oppfører seg som et helvete. Det får meg til å føle at jeg får mark i magen ved tanken på å dra hjem.  Jeg skal ikke bruke mer penger på tull og ting, eller jeg skal i hvertfall være ytterst selektiv.  Jeg skal være borte så lenge som mulig !

Reisebrev fra 1978, Kapittel 40 -Mitt første bekjentskap med Delhi Belly

img_2692
Fra Rjukan Arbeiderblad i 1978.  Birgit i midten, Steve til høyre, og Kathy til venstre
img_2693
Utdrag fra leserbrev sendt hjem pr snailmail.

Udhampur, 14.11.1978

Kjære dagbok

Herregud, nå føler jeg meg elendig ! Jeg våknet i natt i min deilige seng om bord på Aristotle og kjente på meg at nå blir jeg syk.  Kevin var dårlig dagen før.  Jeg måtte kaste opp og drite samtidig, og det er et vanskelig dilemma.  Men det kom lite noen av veiene.  Jeg kom meg over til lastebilen hvor vi skulle kjøre videre.  Der satt jeg meg foran sammen med Dave og Kathy.  Mens jeg satt der kjente jeg på hvordan det kom små promp ut av munnen min, mens magen vred seg i kramper, og jeg til slutt spydde som en gris.

Jeg sov hele lunsjen og nesten hele veien, der vi kjørte de svingete veiene ned fra Kashmir og ned til lavlandet igjen.  Jeg fikk ordentlig feber, og kjente at det verket i kroppen.  Vi overnattet på Dale Bungalow igjen, og Chris og jeg delte et rom for bare 6 rupees hver.  Det var verdt det, godt og varmt var det også, så jeg sov som en stein.

Nå er vi nede fra fjellene i Kashmir, og folk ser veldig annerledes ut allerede. Kashmiriene er høye og ranke folk, med veldig rene og klare ansiktstrekk.  De har lange, slanke og flate neser og rette øyebryn, gnistrende øyne og strålende smil.  De er veldig flotte !  Sukk, det er en tragedie hver gang en ser sitt eget runde bleike nordiske tryne i speilet.

 

November i Norge.

November har alltid stått for meg som måneden å unngå å være i Norge.  Jeg har nesten alltid vært på reise i november.  Ikke bare fordi jeg ville, men fordi jeg måtte på jobb.  Jeg syntes det var helt greit!  Jeg har knapt vært hjemme en hel november måned på 30 år.

Før var det alltid India som sto på programmet.  Siden ble det Kina.  Noen ganger var jeg innom i Indonesia, på Bali.  Andre ganger dro jeg til gatebarna mine i Jaipur i India.  Det var alltid veldig hyggelig. Men reiser er også slitsomme, bråkete og masete.   Og så, da jeg var på vei hjem, ankom jeg en julepyntet flyplass med glinsende julekuler og travel shopping.  Tilbake til Europa !   Det var alltid litt godt å komme hjem også.

Men denne november har jeg vært hjemme.  Ute regner det, og det lander på klumper av våt snø.  Tidlig mørkt blir det, og det er ganske guffent.  Men likevel, jeg synes det har sin sjarm.  Jeg synes det har vært helt greit og rett og slett ganske koselig.

En rolig helg med fyr på peisen. Tørre fine bjerkekubber som brer sin varme i huset.  Bare Franz og meg hjemme.  Vi skrur på TV på lørdag morgen og Franz ser på Bonanza, mens vi drikker kaffe og leser på ipaden.  Ikke noe mas.  Deilig !!

Om kvelden kom Nassar på besøk, vår ekstrasønn fra Syria.  Han er en oppvakt gutt med et utrolig godt humør.  Han går nå i språkpraksis på barneskolen, hvor han er hjelpelærer i matte for barn.  Praten går livlig om politikk, verden, Trump og annen faenskap.

Nassar var med meg i butikken.  Det er alltid veldig interessant, fordi han har tusen spørsmål.  Hva er det, og hva er det ?  I går pekte han på sursild, og lurte på hva det var.  Så fikk han smake.  Jo det likte han veldig godt.  Deilig, sa han !  Jeg tror han liker alt jeg ! Les videre