Hei igjen kjære deg!
Da var vi her gitt! Det er blitt 2016, og jeg befinner meg i Hong Kong. Det er gått mange år fra jeg var et ungt og ubeskrevet blad, til nå. Men hele livet har jeg reist, men den uskyldig nyfikenheten fra den gang er nok borte. Men hvis jeg kommer til et helt nytt sted, hvor jeg aldri har vært før, så kan den komme tilbake. Men som regel gjør jeg ting jeg har gjort før nå. “Been there, done that”. Litt synd i grunnen det.
I går morges reiste jeg fra Lier. Fra gult høstløv og regn i luften. I dag landet jeg her i Hong Kong til en travel by som dufter av eksos og varm fuktig aircon med et lett innslag av mugg og frityr. Jeg er på jobbreise med en kollega. Hun har vært med meg noen ganger nå. Men det er alltid moro å ha med nye folk på tur. De ser ting med nye øyne, og ofte må de guides for å tørre å gå inn i opplevelsene. De ligger ofte der, rett foran nesen din.
Det å lære seg å reise, og det å klare å tilpasse seg det stedet hvor man kommer er en stor kunst, som slett ikke alle lærer. Det hjelper å øve, og å bevisstgjøre seg på det.
Jeg hørte et radioprogram her om dagen, om en fyr som hadde bodd i en krigssone. Han snakket om “å utvikle sin intuisjon”. Det å kjenne på magefølelsen, og stole på den. Den samme lærdommen gjelder når du er ute og reiser. Du må utvikle din sansing, ta inn inntrykk, utvikle evnen til å oppleve. Det tenker jeg er veldig viktig.
Men akkurat i kveld er jeg jetlagged. Jeg har ikke sovet i det hele tatt. Jeg er trøtt, og internettforbindelsen her suger. Så nå har jeg tenkt å ta en tidlig kveld, for å klare å stå opp klokka 01.00 norsk tid å dra på jobb. Men vi snakkes snart, god natta!
Hilsen Birgit