Reisedagbok fra 1978 – Kapittel 22 -Det første møtet med Afghanistan

Herat, Afghanistan

Kjære dagbok,

Når vi endelig var ferdige på grensestasjonen så kjørt vi til Herat og overnattet på plenen til Najib Guesthouse.  Jeg la meg tidlig fordi jeg følte meg ganske dårlig.  Neste dag var jeg ikke stort bedre, men jeg sto opp likevel.  Jeg ville bare ut og se, jeg var så nysgjerrig !  Først gikk vi til banken, Kevin og jeg.  Der gikk det ikke akkurat raskt å få vekslet reisesjekkene våre.   Det tok ikke mindre enn to timer å få vekslet penger.  Men det gjorde heller ikke noe.  Det var mange andre kule reisende der som jeg kunne prate med.  Så dro vi ut i byen, og der møtte vi Bill, den skjeggete amerikaneren i rød dynejakke.

afghanistan-burkaHerat er litt av en by !! Det er brede gater uten hverken asfalt eller grus, bare støv. Det er hestekjerrer som er pyntet med røde ulldusker, og en og annen sau.  Kvinnene går i afghansk burka som nærmest er et vandrende telt.  De er laget i tynn silke, og har en hatt sydd inn på hodet, og en brodert netting foran øynene.  Det er egentlig grasiøst å se på, når kvinnene går med dem, der de flagrer av gårde i burkaen sin.  De ser ut som vandrende telt.

Vi bestemte oss for å finne oss noe å spise, og fant en typisk afghansk restaurant. Vi spiste Pilau, som er en risrett kokt sammen med kjøtt.  Vi måtte spise med fingrene, og det viste seg å være mer vanskelig enn en skulle tro.  Hvordan få løse riskorn inn i munnen ved kun hjelp av fingre.  Vi satt og prøvde ut litt forskjellige metoder da Bill fikk for seg at han kunne drysse dem inn i munnen.  « I just sprinkle them in»  Problemet er at han har helskjegg !  Så hele han ble dekket med hvite riskorn.  Den tufsen, han er jo ellers så bekymret over hva han tar på eller hva han spiser, og der satt han og drysset mat over hele seg.   Hele herligheten kostet bare 14 afghanier, dvs. ca kr 2.  Kevin som er annensjåfør, måtte tilbake for å jobbe på lastebilen, så jeg gikk rundt i byen sammen med Bill.  Jeg kjøpte meg en hel masse.  Dårlig innflytelse fra den kjøpegale amerikaneren kanskje. Jeg kjøpte en nydelig grønn afghan kjole.  Den var vakker i de dypeste mest intense grønnfarger, og med gamle kutch broderier i rødtoner på brystet.  Den var skikkelig fin og av god kvalitet.  Den kostet 1300 Afs som utgjør ca 15 pund.  Så endte jeg opp med å kjøpe meg et par røde ballongbukser med mansjetter nederst og et lærbelte med en liten veske på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s