Reisedagbok 18 -Gjennom ørkenen

Dashte-e-lut, Iran, 18.10.1978

IMG_0681.PNGKjære dagbok,

Vi sover i en karavane-serai (karavanefort) i natt igjen.  Vi har begynt på vår tre dagers krysning av ørkenen.  Det var iskaldt igjen i dag morges.  Jeg våknet opp mange ganger i løpet av natten av at jeg frøs.  Men da morgenen endelig kom, så var det en fantastisk soloppgang over fjellene.  Solstrålene stakk opp over fjellene, med skarpe stråler, langt der borte.  Fjellene så endeløse ut  i det fjerne, de badet i støv som fikk alt til å se brunt og beige og gyllent ut, og hvor bare konturen av fjellet synes som silhuetter.  Jeg følte meg fortsatt trøtt i bilen, men fikk ikke sove noe mer.  Etter lunch stoppet vi en time i Yazd for å handle.  Vi stresset rundt etter frukt og noe å drikke.  Det var et usedvanlig dårlig utvalg av frukt og grønnsaker, det var nesten ingen ting –alt er et resultat av Shahens feilslåtte politikk.

Ørkenen er en merkelig opplevelse. Først var det helt flatt, og vi så luftspeilinger.  Jeg som bare hadde lest om det i Donal Duck, her så jeg dem selv !  Heten og luften fikk selv bittesmå busker til å se ut som skoger på lang avstand.  Enkelte ganger så det ut som det var vann foran dem, som om det lå en innsjø der.  Det var svært vakkert.  Etter en stund ble landskapet mer fylt av fjell.  Det var fantastiske fjellformasjoner i de vakreste farger.  Plutselig dukket det opp små grønne flekker og små landsbyer. Disse må oasene var mye grønnere enn noe annet i dette landet.

img_0691

Det er fullmåne i kveld. Det er mildt og deilig, det er godt til en forandring.  Utenfor borgen, der vi skal sove, er det et lite hus med bueganger, og en klar rund brønn i midten.  Vi gikk dit og vasket håret.  Det var så stille, ikke en lyd å høre.  Det var herlig å ta av seg alle klærne og vaske seg ren.  Det var en mann her da vi kom.  Han måtte vel begynne å lure.  Tenk å sitte her i sin ensomhet ute i stillheten i ørkenen, og så plutselig kommer det en lastebil med en haug hvite mennesker og masse unge damer uten klær.  Han bare satt der under buegangene med lampen sin, og jeg tør ikke forestille på hva han tenkte.   Jeg tror kanskje jeg har lyst til å sove på taket i natt.  Luften er så nydelig og klar, og det blir fint å se på stjernene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s