Reisedagbok fra 1978 kap. 17 -puppegrafsing og ruiner

Persepolis, Iran, 17.10.1978

img_0680

Kjære dagbok,

Vi kjørte ned til Persepolis i dag.  Det var min tur til å handle igjen, rundene går raskt.  Det er mange som ikke lager mat pga. diaree.  Skjønt de spiser druer og alt mulig man ikke skal spise om man skal holde seg frisk, og da kan de kanskje ikke vente annet.  Jeg spiser druer jeg også, de er jo så gode.  Judy fra USA er virkelig dårlig.  Hun har snart ikke spist på en uke, og hun var skraptynn fra før.  Hun og de andre amerikanerne driver å desinfiserer vannet sitt med piller, og skyller maten i det.  Da er det ikke rart de blir sjuk etter min mening, de opparbeider seg ingen motstandskraft.  Jeg spiser ikke like mye som før, men jeg blir ikke noe tynnere heller.

Ruinene i Persepolis, som ble bygget 1521 f. Kristus, imponerte meg ikke så voldsomt. Jeg visste for lite om dem, men jeg fant ut at det var her Perserne fikk navnet sitt og at Alexander den store brant det opp .  Da jeg gikk rundt på museet kom det en Iransk fyr og sa han skulle vise meg noe, og lurte meg inn på et rom hvor han plutselig begynte å grafse på puppene mine.  Jeg ble rasende og brølte «piss off» til han og marsjerte ut.  Fader altså, går det ikke an å være vennlig mot noen i dette landet uten at de skal oppføre seg sånn.  Man blir jo sur og uvennlig på gata, det er jo ikke koselig !

Gatebildet her er ganske forskjellig fra Tyrkia. I nord-øst dominerte Kurderne.  De var hyggelige og ikke så innpåslitne, men man kom heller ikke noe særlig i kontakt med dem.  I Isfahan var store deler av byen svært moderne, med brede gater, og det var en del militære å se.  Tanks sto parkert rundt om kring, og militærfolk gikk rundt med omeletter på hodet.  Det er hatter som er så digre at de ligner omeletter.  I Isfahan var folk kledd svært vestlig, skjønt kvinnene tuller seg inn i svære blomstrete laken.  Det virker artig enkelte ganger, fordi de mest moderne damene ofte bruker helt gjennomsiktig laken over jeans og platåsko.  Her lenger sør har de masse skjørt i fargerik nylon og bomull.  Gult og rosa, lysegrønt og rødt, i tyllsjal som de har drapert rundt seg.  Det ser pent ut på dem.  De bruker også glitrende brokadestoffer som hadde sett helt jævlig ut hjemme, men her er det fint.  Jeg så noen kvinner som satt på fortauet og spiste og ammet, som hadde på seg disse fargesprakende klærne og i tillegg hadde farget håret oransje med henna.

Apropos henna, jeg har nå også hennafarget hår.  Henna er tørkede blader av en urt som farger alt rødt. Jeg gjorde det i Isfahan, og det er rødt som bare det. Men håret mitt er blitt tørt som knusk, sola og støvet tørker det ut fullstendig.  De amerikanske jentene har med seg noe de kaller balsam, jeg hadde ikke tenkt på sånt.   De barberer seg på beina også.  Det har jeg aldri prøvd, men jeg har jo ikke hårete bein heldigvis.    Jeg får bruke noe olje i håret når jeg kommer til India.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s