Reisedagbok fra 1978 kap. 16 -der satt vi, midt i en revolusjon, og visste ikke om det.

Et sted mellom Isfahan og Persepolis i Iran, 16.10.1978

Kjære dagbok,  (beklager enkelte begrep her, husk dette var tilbake i 1978)

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe, og jeg må ta meg sammen.  Jeg har vært litt lat, men jeg blir litt lei av denne skrivinga også.  Jeg har hatt oppvask og matlagingsoppgave også, og det tar sin tid.  Iran er som en stor ørken.  Vi kjører og sletter etter sletter med knudrete fjell i det fjerne.  Det er sjelden å se et grønt blad, -om det er et vil det være dekket med støv.  Husene er bygget av støvfarget leire.  Enkelte landsbyer går så i ett med landskapet at de er nærmest usynlige.  Vi hadde en dag hvor alle var syke.  Parry hadde så høy feber at han nærmest ikke hadde kontroll over kroppen i det hele tatt.  De skeit og spydde om hverandre i lastebilen.  Men merkelignok, jeg var i toppform.  Jeg skreller ikke frukten, og spiser alt mulig.  Jeg spiste lunch på et langt fra rent sted, men uten at det gjorde noe,  Jeg er heller litt forstoppet.  Merkelig !

Vi har tilbragt et par kalde netter ved landeveien. Det er ikke så ille om kvelden, men når en må stå opp tidlig om morgenen er det iskaldt.  En natt oppe i fjellene, og en natt nede ved en elv.  Vi kom oss fram til Isfahan sent en kveld etter 13 timer i lastebilen.  Da var det luxus å komme til en campingplass.  De hadde dusj og vaskemuligheter, og det var til og med disco som solgte dyrt øl.  Første dagen ble vi frarådet å dra inn til byen.  Det var offentlig fridag og uroligheter var ventet.  Vi holdt oss på campen og dusjet, vasket klær og forsøkte å skrive noe til Rjukan Arbeiderblad.  Falt ikke særlig heldig ut.  Kameraet mitt er helt kaputt.  Jeg er heldig hver gang jeg klarer å trykke ned utløserknappen.  Jeg tror det har vibrert i stykker av lastebilens bevegelser.  I tillegg blir det fylt av støv. Litt surt ikke å ha kamera da.

Vi dro inn til byen om ettermiddagen sammen med Debbie og Bill.  Vi gikk rundt i bazaaren og kikket på alt det fine man kunne kjøpe.  Bill begynt så å kikke på tepper og startet med å spørre om prisen på det fineste teppet.  Det ble til slutt umulig å få han med ut igjen.  Han begynte å fable om å kjøpe et teppe til over 10 000 kroner, sende det hjem og selge det med stor fortjeneste.  Han ble vist båret av gårde på rosenrøde skyer, men ble kraftig bragt ned på jorden igjen av de andre på bilen.  Amerikanere, sier jeg !

Kvelden ble tilbragt nede i discoen. Der var masse amerikanske negere som var utsultet på kvinner.  De var soldater i den amerikanske hæren. De prøvde å dåre oss og kom med en masse tåpelig prat som det kjedet meg å måtte høre på.  Patetiske typer !

Dagen etter dro Kevin og jeg inn til byen, og tilbragte hele morgenen i bazaaren.  Jeg kjøpte et miniatyrmaleri, en duk og et teppe av disse tykke stoffene fra Isfahan, med trykk på.  Fattigmanns persiske tepper kalles de visst, og det passer bra.  Vi møtte en fyr som tok oss med og viste oss rundt. (au, nå brant jeg opp halve luggen på stearinlyset, her jeg ligger og skriver) Vi kikket på verkstedene hvor de trykker stoff.  Vi så han som laget stempelblokkene, teppereparasjon, rammelaging, og alle mulige tradisjonelle håndverk.  Det var ganske artig.  Man blir jo så fristet, og jeg blir litt irritert over meg selv og min materialisme.

Klokken 1.  møtte vi bilen på Shah square. Jeg fikk posten som Dave hadde hentet.  Det er poststreik her, så det nytter ikke å få sendt noe.  Jeg fikk 5 brev !!  Det var veldig rart å lese dem.  Jeg ble plutselig bortreist i min gamle verden, for plutselig å kikke opp og oppdage at jeg befant meg i Iran. Etter brevlesingen dro hele gjengen på en liten tur og kikket på svingende minareter og forskjellig.  Det var ganske kjedelig.  Det hadde vært morsommere hvis jeg hadde gått rundt alene.  Men ikke for det, det Armenske kirken var fantastisk.  Det å kjenne på stemningen i en kirke, er veldig annerledes enn i en moske.

Om kvelden jobbet jeg som barpike på campen. Tenk det !!  Jeg gjorde ikke stortnyttig, jeg bare danset og serverte noen få drinker.  Disse negrene er jævlig innpåtrengende og ufyselige.  Jeg mislikte i høyeste grad å måtte sitte og pissprate med dem.  Vel, jeg tjente 7 kroner timen, pluss tips og gratis drinker og middag i restauranten.

I dag dro vi inn til byen igjen og så på Shah`s moskeen.  Den var virkelig «out of this world», noe så vakkert !  Den hadde masse forskjellige rom med kupler og minareter, og alt var dekket med fliser i alle blå nyanser.  Mønstrene var så kompliserte, men likevel rolige for øyet pga. den gode komposisjonen.  Vi gikk også opp i en av de kjempehøye minaretene.  Det var egentlig ikke åpnet for publikum, men vi fikk tilbudet fra en korrupt vakt.  Vi betalte 75 rial og alt var veldig hysj hysj.  Han fikk Kevin til å gå opp den trange mørke vindeltrappen først, så kom jeg, og til slutt vakten selv.  Jeg skjønte jo hvorfor han valgte den rekkefølgen, for han gikk og klasset og kløyp meg i rompa hele veien opp.  Og da vi kom opp insisterte han på å kysse Kevin på munnen.  Vel, vel, det var verdt det, for utsikten var helt fantastisk !

Etter lunsj var det opp på lastebilen igjen. Vi bestemte oss for å dra til Persepolis, men droppe Shiraz for å spare tid.  På bilen hadde jeg en lengre diskusjon med Bill om pressefolks sin frihet.  Han er jo så rosenrød amerikansk at det er helt utrolig !  I følge han er alt «over der» så rettferdig at det nesten ikke er sant. I USA er alt perfekt.  Vi merker forresten at folk her i Iran er litt urolige, og fientlige overfor amerikanere.  Alle Iranere tror at vi er amerikanere, siden alle utlendinger er det, etter deres oppfatning.  Iranerne er bråkete og kaster stein på oss, og vi føler oss ikke helt trygge.  Dette kommer i tillegg til alle disse utrolig idiotiske mennene som prøver å klå på meg hele tiden.

I natt sover vi på et «hvilefort» for kamelkaravaner. Vi er midt i ørkenen, og det er helt stille og alt er brunt og beige og gyllent.  Fortet er bygget av sandstein.   Det er fullmåne og stjernehimmelen funklet.  Den eneste andre i fortet var en gammel gjeter som hadde lagt seg til der med eselet sitt.  Det føltes som vi var flere hundre år tilbake i tid.  Det var en underjordisk brønn der også.  Den var som en kilde som lå i et underjordisk kammer mange meter under bakken.  Vi lyste opp med parafinlamper og heiste opp vann som vi kunne  kjærkomment vaske oss med.  Ørkenlufta blir kjølig om natten selv om den er brennende het om dagen.

Jeg blir virkelig så sjokkert over enkeltes politiske meninger, at jeg nesten blir stum og får vondt innvendig. Det er jo ganske interessant, vi sitter jo der, 23 forskjellige mennesker fra forskjellige land og verdensdeler, og blir rista sammen og har mye tid åslå ihjel.   I dag snakket vi om barneoppdragelse o.l.   Dave sa at om han skulle ha barn så ville han bo i Sør Afrika.  For der kunne man ha råd til tjenere som kunne ta seg av barna.  Og de svarte var bare flinke til det !  Jeg ble helt sjokkert.   Tenker han ikke lenger enn nesa rekker ?!!! Han vil ha råd til det fordi han er hvit, og på de svartes bekostning.  Jeg bare tidde stille.  Alt for husfredens skyld, når man skal leve så tett.   Vi snakket også om folk som må bo i trange små leiligheter i blokk, og da får en nesten inntrykk av at de er mindre intelligente vesener som ikke fortjener bedre.  De flest mener det, men for meg blir det mer enn jeg klarer å fordøye.  Det er klart av svært mange av disse folka her på lastebilen kommer fra temmelig velstående hjem.  Jeg vet jo at jeg er privilegert sjøl, som kan ta denne reisen, men jeg har tjent hvert eneste øre selv!!!  «Kjøpe persiske teppe og pappa betaler» lissom !!  Pøh !   Jeg vet at Mor og de hjemme også er interessert i et teppe, så jeg bør kanskje ikke si noe.  Men har de ikke øyen å se med ?!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s