Reisedagbok fra 1978 kap.8 -Tyrkisk idyll og et par mord

28.9. 1978

Kjære dagbok,

Selvsagt kunne ikke idyllen vare. Det kom to soldater som ville jage oss vekk.  Dessverre sov vår eneste tyrkisktalende mulige tolk, Amerikaneren Sam på 56 år, han legger seg tidlig, så vi forsto nok ikke hva soldatene mente. De hang rundt hele natta og de plaget egentlig ikke meg, jeg sov som en stein. Men jeg kan ikke fordra sånne myndighetspersoner som herser med oss.

De siste dagene har vi vært i områdene rundt Efesus. I går var vi inne i utgravningene og så på amfiteateret, de forskjellige templene, de romerske badene og gatene.  Det var fantastisk! Historien suste lissom rundt meg og ble virkelig.  Det var fantastisk vakkert.  Nesten alt var marmor.  Amfiteateret var enormt og hadde en fantastisk akustikk.  Helt oppe kunne man høre alt som ble sagt nede.  Alt dette ble bygget i en tid hvor de hadde kvinnelige moderguddommer.  Samfunnet var annerledes da enn nå, og det er mye som var så annerledes at vi ikke kan tro det nå. Alt dette hinter om en fortid som får den nåværende historieoppfatningen til å vakle, -i alle fall min, og det er den jeg prater om..  Store ord, men never mind !  Det å få tråkke rundt midt oppi verdenshistorien gjør noe med meg.  Det er stort !

Fethiye, 30.9.1978

Kjære dagbok,

Nå har jeg egentlig ikke lyst til å skrive, men jeg får gjøre det likevel.  Vi har kommet til paradis, og har ligget her i to netter.  Vi ligger ved en lang sandstrand inne i en bukt.  Der er en restaurant som er helt åpen mot sjøen.  Det er slitte trebord og over dem  er det et tak av drueblader, hvor store klaser av modne søte druer henger ned.  Utenfor ligger en lang hvit sandstrand med en lagune.  Det kunne ikke vært vakrere.  Temperaturen og alt er perfekt.  I går var det ikke godt vær.  Det regnet og tordnet, men det var akseptabelt innimellom.  Vi hadde grillfest, som foregikk i peisen inne, på grunn av været.  Sjarmen forsvant litt da maten ble servert på tallerkener ved et langbord.  Jeg drakk litt rødvin, men ble litt uvel.  Den magen er fortsatt ikke helt på topp.  Men utpå kvelden så livnet jeg litt til, og danset tyrkisk dans og røkte vannpipe.  Gikk tur med Kevin ned på stranda og så på stjernene og kyssa litt.  Folk har jo vært så fryktelig opptatt av hvem som skal være sammen med hvem.  Det oppstår par både her og der, men jeg har i grunn ikke brydd meg med det fram til nå.  Men så havner jeg med han, og det er OK. Jeg er ikke veldig forelsket, og tror neppe han er den store kjærligheten, men greit akkurat nå.  Vi gikk tur på stranda i dag, og bada og koste oss.  Jeg nyter hvert sekund her.  Været er helt perfekt, og akkurat passe varmt, slik at man ikke svetter og det er herlig å gå i vannet.

Første kvelden var jeg helt yr av glede. Det er jo så fantastisk å være her !  Noen få av oss (den faste gjengen egentlig) ble sittende oppe.  Bob kom med en flaske rødvin med en hvit rose i, til meg. Jeg fikk druer som han hadde plukket fra taket også.  Den tyrkiske politisjefen satt ved samme bord.  Sikkert en ufyselig padde, men jeg måtte jo nødt til å danse med han.  Tror dessuten han var homofil.  Han hadde med seg kjæresten sin, og de drev og vrikket på rumpa for hverandre.

Hele den andre dagen ble tilbragt på stranda. Det var ikke en sky på himmelen.  Mens vi ligger på stranda, kommer Gordon løpende og peser om at noen er skutt.  Kathy, Kathy og Robwyn som er sykepleiere må følge med.  Det viste seg at det var skjedd et mord i bukta ved siden av.  Den østerrikske ambassadørens kone, datter og sønn hadde møtt en tyrker.  Han ville prate. –kun han vet hva han tenkte på da, men han ble skjøvet unna av sønnen, som kanskje skulle beskytte moren.  Tyrkeren ble fornærmet og løp og hentet en rifle og skjøt moren død, og skadet datteren.  Sønnen løp etter hjelp.  Selvsagt ble det mye oppstyr, skjønt jeg syntes det var ganske rolig.  De trodde datteren ville greie seg, men hun døde av mangel på blod og dårlig legehjelp.  Tragisk !  Morderen vil bli hengt !  Jeg finner meg selv medlidende med morderen, men også med de som har mistet de to.  Men likevel, et mord er en innviklet affære, og kan man dømme så ensidig ? Har noen rett til å ta liv ?

Kvelden ble likevel ganske livlig. Etter alle hadde lagt seg ble vi sittende og røyke.  Steve holdt på å le seg fullstendig forderva av en hollender som forsøkte å fortelle en historie, og en tyrker som ikke hadde tenner.  Han lo så han ikke hadde pust igjen.  Først ble jeg plaget av en tyrker som snakket til meg på tyrkisk hele tida.  Jeg flyttet over til den andre siden av bordet, men da begynte Hollenderen.  Jeg var moden for soveposen, men de ville ikke la meg gå.  Til slutt greide jeg å slite meg løs og fomle meg tilbake til teltet.  Det var så mørkt at jeg kunne ikke se hånda for meg.  Men jeg fant teltet.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s