Reisedagbok fra 1978 kap. 7 – Endelig i Asia !!!

birgit-med-skautGelibolu, 25.9.1978    Kjære dagbok,

Nå har vi kjørt mye av veien fra Istanbul tilbake i retning Hellas.  Vi tar ruta langs kysten, og da blir det ikke noe av turen over brua over Bosporos.  Så det betyr vel at vi fremdeles er i Europa.  Men vi tar båten over Dardanelles kanalen over til Asia i morgen.

Det siste stykket var helt fantastisk.  Jeg slipper nesten opp for ord !!!  Det er så eksotisk, så vakkert, og det her så herlig å snart være i Asia !!! Byggemåten, små murhus med buklete tegltak står og forsøker å holde hverandre oppe.  Det brukes hest og kjerre og plog av den gode gamle typen.  Mens på jordet ved siden av er det moderne landbruksmaskiner.  Jeg er på menneskene, ansiktene og klærne; posebukser i fantastiske farger. Damene har tørklær på hodet, brettet inn på sidene av værbitte markerte ansikter, menn med bart og sixpence.  Vi kjører veier helt utenom det vanlige, humpete svingete veier som snor seg gjennom furubevokste bakker og solbrente jorder.  Alle vinker og roper når de ser oss.  Vi er utenom sesongen, og dessuten ser vi sikkert merkelige ut med den åpne lastebilen.  Vi passerte flere sigøynerfølger i dag, det var et fargerikt syn.  De har sånne kjerrer med stoffovertrekk, det er jo akkurat som man har sett på film fra ville vesten.

Jeg var litt sur i dag. For det første sov jeg lite i natt.  For det andre har jeg magekramper med jevne mellomrom.  Jeg har nesten ikke spist i dag, men det har jeg bare godt av.  Og når man er så uheldig å komme opp i politiske diskusjoner med konservative amerikanske Bill så kan det gå ut over humøret.  For det første synes jeg han er utrolig nedlatende overfor folk i landene vi reiser gjennom.  Han synes ikke at det vestlige Europa har noe å skamme seg over, -vi gir jo uhjelp ! Opptil flere milliarder !  Og den Indiske bonden er selvsagt skyld i sin egen miserable situasjon, sier Bill.  Det har ikke noe med det økonomiske systemet å gjøre, påstår han.  Det verste er at jeg greier ikke å ta igjen.  Jeg må lære meg kunsten å diskutere på offensiven.  Når du er på defensiven er det alltid du som må gi svarene.

Nå overnatter vi bare fem meter fra stranda. Teltene står rett i vannkanten.  Stranda er full av sjøgress og vi har leirjorder på begge kanter, men det er fremdeles deilig å slippe campingplasser.

 

Et sted ved kysten i Tyrkia, 26.9.1978

Kjære dagbok,

Det er rett før det blir mørkt.  Jeg har sittet på stranda og sett på solnedgangen.  Silhuetten av en fiskebåt ligger svart i horisonten og bølgene skvulper  fredfullt mot stranda.  Jeg tror vi har slått oss ned i paradis.  Vi måtte nærmest brøyte oss vei mellom oliventrærne for å komme oss ned til en strand ved det blå, blå middelhavet.  Det ligger et lite hvit hus rett ved, med høns som klukker og et par geiter som tusler rundt i det deilige varme klimaet.   En mann holder på med et esel og en båt ligger fortøyd.  Teltene våre har vi  slått opp mellom oliventrærnes forvridde stammer.  Jeg visste ikke at oliventrær kan bli så utrolig gamle.  Lastebilen vår er jo åpen og olivenene haglet inn og over oss, og vi fikk kvister i nakken.  Det første jeg gjorde var å kaste meg i sjøen.  Vannet var varmt og lufta deilig, enda det var 6 om kvelden.  Sirissen og gresshoppene synger og jeg lengter ikke hjem til Norge.

Dessuten er jeg i ASIA !!!!! HURRA !

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s