Reisedagbok fra 1978 kap. 5 – Istanbul, det første møtet

 

Istanbul, 25.9.1978

Kjære dagbok,

Nå sitter jeg her på muren igjen, og venter på at vi skal dra videre.  Været er deilig, men jeg er litt bekymret for magen  min.  Har akkurat følt noen kramper i magen, og jeg kjenner at jeg begynner å få litt diare.    Det er ikke så stas når man sitter på en lastebil.

De to dagene her i Istanbul har vært alt for korte. Første dag dro vi ned på postkontoret for å hente post.  Det er så koselig å få brev !  Det er adressert til meg på Poste restante, på hovedpostkontoret i Istanbul.  Vi må finne en spesiell luke og stå i kø for å hente brev.  Men da er det så utrolig deilig når det er brev der !  Etterpå dro vi ned til The Puddingshop.  Det er jo stedet som er så berøm for å være samlingsstedet for hippier på vei til India.   Jeg hadde med meg Kathy, og hun er jo så superstraight at det var helt håpløst.  Hadde jeg vært alene hadde det vært ok, men Kathy var sur hele tiden.  Hele strøket rundt Pudding shop var et freakestrøk.  Det er derfra alle bussene går videre til India, Magic bus bl.a.  Herregud så mange bortreiste folk vi så.  De hadde nok tatt litt for mye av ett eller annet. Men mange var OK også.  Det er mange som så veldig interessante og spennende ut.  De har på seg masse tøffe antrekk, og noen kommer i gamle biler og Folkvognbusser.  Veldig artig å se på synes nå jeg, selv om ikke Kathy gjorde det.  Etterpå gikk vi rundt i bazaren og ble fristet til å kjøpe en hel masse.  Jeg kjøpte en del, lue, vanter og et armbånd.  Også fikk jeg faktisk et par ekte gulløredobber med turkis av en antikvitetshandler.  Jeg var inne i butikken hans og kikket, og så pratet vi litt.  Og da jeg skulle til å gå ut, så kom han bare og ga meg øredobbene !  Det er et par øreringer av ekte gull, med en innfattet rund turkis foran på ringen.  Jeg ble veldig overrasket og vet ikke hvorfor jeg fikk dem.  Kathy fikk også noe, hun fikk en sølvring med agat.  Vi prutet og drakk te over alt, og endte opp med å prute på ting man ikke ville ha en gang.   Vi traff også to tyrkere som vi gikk sammen med en stund.  De var veldig hyggelige, og han ene var fantastisk kjekk.  Jeg innrømmer at jeg ble temmelig betatt. Han var ung og pen med mørkt hår og  hadde de skjønneste grønne øyne.  De ville møte oss senere om kvelden, men det kunne vi ikke fordi vi skulle ut og spise sammen med hele gjengen fra lastebilen.

Vi dro tilbake til campen, og hele gruppa gikk opp til den meste spartanske og  lille restaurant jeg har sett.  Strømmen var gått og maten var bare lunken.  Jeg endte opp med å spise for mye ferskt brød og ble ekstremt kvalm.   Vi gikk så opp til en bar med bare tyrkere, det var ikke en turist der.  Folka som var der begynte å synge tyrkiske sanger for oss, og det var nydelig, og det var veldig koselig.  Men så ville de at vi skulle synge sanger tilbake til dem, og det gikk ikke like bra.  Jeg satt og snakket med Dave, sjåføren på bilen vår.  Jeg har problemer med å kommunisere med han.  Jeg skjønner ikke hva han sier, han snakker så lavt.  Også sier han en masse stygge ting til meg.  Han kaller meg for Beergut, som betyr ølmage.  Ja, jeg heter Birgit, men jeg har ingen ølmage !  Men never mind.   Jeg var kvalm hele tida, og nøt ikke den kvelden.

 

2 thoughts on “Reisedagbok fra 1978 kap. 5 – Istanbul, det første møtet

  1. Kristine Vinsnes oktober 5, 2016 / 09:17

    Det var moro å lese om begynnelsen av den store turen din. Husker godt at jeg syntes du var utrolig modig som dro så langt avgårde.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s