Reisedagbok fra 1978. Fra London til Kathmandu med lastebil. Kap 1

dagbokaEtter 35 år i sokkeskuffen, er denne boken hentet fram.  Ingen har noen sinne fått lese den før nå.  Husk den ble skrevet av en 21 årig jente fra det sosialdemokratiske lille Rjukan, i beskyttede Norge, som møter en ny verden av individer, kulturer og konflikter.  På samme måte var det med mat drikke og andre substanser og kulturplanter.  Unge jenter alene var fritt vilt, da som nå.

Verden hadde ennå ikke åpnet seg opp med telekommunikasjon, data og ikke en gang ordet «backpacker» var funnet opp.

Det er morsomt for meg å gjenoppleve denne reisen, som varte, først tre måneder til Kathmandu, så et halvt år gjennom India, Sri Lanka og enda lenger. Har du lyst til å følge meg på reisen, så følg med..

rjukanjente-pa-lastebil

Dover, 13.9. 1978 Kl 00.15

Kjære Dagbok Er det ikke sånn man gjerne begynner.  Vel, nå har jeg da endelig begynt på denne berømmelige turen. Vel, for å si det som det er, så har lastebilen gått til helvete.  FØR den kom til Dover !!  Nå sitter vi her, to New Zealendere, en engelskmann, en amerikaner.  Vi feirer Steves fødselsdag med vodka, vann og….hikk

Det er jo litt spennende å møte alle som skal reise sammen på denne turen fra London til Kathmandu. Vi er 23 stykker som skal sitte bak på en lastebil, og turen skal ta tre måneder.  Det er ingen  andre fra Norge.  Folkene kommer fra Australia, New Zealand, England, USA, Holland og Canada.  Alderen varierer mellom 21 og 56.  De fleste ligger rund 25-26.  Jeg er jo 21 og den yngste.

 

Brugge, Køln, Wurstbug 15.9.1978

Kjære dagbok, Vel, det var all skrivinga det ble den natta.  Feiringa tok litt overhånd.  Egentlig var det stille og rolig.  Men det var mange nye mennesker og man er lissom litt oppspilt.  Sov på gulvet i fergeterminalen.  Alt var egentlig helt OK, bortsett fra at alle var skrubbsultne og ingenting å få kjøpt.  Ble vekket klokka fem av en snut.  Personlig bare gryntet jeg, snudde meg rundt og sov videre, og utpå morgenkvisten formelig stormet alle ut og nøt en bedre engelsk frokost på en kafe.  Jeg tilbragte dagen sammen med en amerikaner som heter Sam.  En fyr på 56 som har kutta ut lærergjerningen og skal finne seg sjæl ved å reise på lastebiltur til India.  Han er jo veldig gammel i forhold til oss andre da.

Utpå ettermiddagen dukket faktisk lastebilen opp igjen, og vi kom oss endelig om bord på båten til Belgia –nesten et døgn forsinka.  Natten ble tilbragt i Brugge og det var jævlig kaldt og vått.  Men alle var fornøyde for endelig å ha kommet av sted.  Det er mulig at Brugge er et interessant sted, men det merket vi ikke noe til da vi ønsker å komme videre.

 

Wurstburg til Salzburg 16.9.1978

tegning-av-lastebilenDet nytter ikke å skrive ombord på lastebilen, det humper alt for mye. Men tida går ganske fort.  Vi tilbringer jo hele dagen der.  I går hadde vi det virkelig moro.  Lastebilen som vi sitter i er helt åpen bak, og alle som kjører på autobahn glor og vinker når de ser oss.  Den sprøeste av alle, møtte vi i går.  To menn i en rød varevogn som vi faktisk hadde en samtale med, mens vi kjørte.  Det hele begynte med fingerspråk og gestikulering, og utviklet seg til «oversendelse» av ølflasker (vi fikk øl av dem), utveksling av adresser, og at vi fikk to antikke speil av dem.  Sjåføren styrte bilen sin ca 2 cm fra vår bil, mens han hang ut døra og tok i mot en penn med en lapp festet til den i lufta !  Sjåføren het Køenig Richard.  Det hele var ganske sprøtt der Steve fra England hang ut fra lastebilen i høy fart og avleverte lappen.

Fantasien blir virkelig satt på en prøve, her vi sitter og humper på denne måten, 23 stykker. Alt en har å gjøre er å lese, prate og kikke ut.  Gjennom Belgia og Tyskland blir man temmelig raskt lei av det. Man begynner å finne på de merkeligste leker.  I dag hadde vi en konkurranse som gikk ut på hvem som fikk flest forbipasserende til å vinke, uten at vi måtte bevege på armene.  Konkurransen sto mellom to jenter og to gutter.  De måtte sitte bakerst og smile.  Så kunne de som satt foran dem gjøre det de kunne for at de ikke skulle vinke.  Til og med folk på rundt 30 stor moret seg !

brev-fra-salzburgNå har vi ankommet Salzburg, og vi skal faktisk være her i to netter. Det skal bli godt å få vasket noen klær, jeg har jo ikke stort med meg.  Venter på middagen.  Det går lenge mellom hvert måltid, og vi blir voldsomt sultne.  En sitter jo på baken hele dagen, men likevel.  I går holdt de på å gå fra konseptene.  Det var vår tur til å lage mat, og gassblusset virket ikke.  Dvs. bare to virket.  Det hører med i kjøkkentjenesten å vaske opp og lage frokost.  Vi måtte opp kl 5 !!!  Vi var i Wurstburg, rett ved elven.  Det var iskaldt og disen lå tungt over jordene. Brrrr…  Men med litt varm havregrøt i kroppen, og en varm dusj så kvikner en til.  Det har sin sjarm å stå opp så tidlig.  Dagen blir lang og det blir lite søvn.  I går kveld samlet den delen av gjengen som med på moroa seg i lastebilen og hadde en sangsession «you cant get to heaven»  Jeg greide ikke å finne på noe rim og ble fryktelig flau.  Etter tre times søvn ringte vekkerklokka og det var på tide å stå opp.  Vi lå i lastebilen, rett ved elva.  På andre siden var det vinstokker, elva fløt stille forbi, sola sto opp bak disen, og faktisk –svaner svømte rundt.  Det fikk meg til å tenke på Svanesjøen.

 

Det er egentlig ikke vanskelig å bruke lite penger. Alle skal være borte lenge, og alle vil spare.  Jeg vekslet noen $ i Tyskland, og like mye i Østerrike.  Vel, det er en femtilapp på hvert sted.  Men jeg hadde faktisk 10 mark igjen som jeg måtte gå inn for å få brukt opp.  Jeg kjøpte noen flasker med god tysk vin.  I morgen er det søndag, og da kan man ikke få kjøpt noe.  Det blir vel noen dager gjennom ørkener osv. hvor det blir liten sjans til å få brukt penger.  På den annen side blir det sikkert mange byer med mange fristelser i også.

Salzburg 17.9.1978

Kjære dagbok,
Det gjør virkelig godt med en hviledag i blant.  Vi reiser ikke videre før i morgen tidlig.  Det ble en liten fest i går også.  Vi hadde kjøpt vin i Tyskland, og den ble konsumert med den største fornøyelse.  Været i dag er fantastisk.  Ikke en sky på himmelen og jeg løper rundt i min hjemmesydde  bikini som jeg har laget selv og farget med vinrød batikk farge,  og nyter hver solstråle.  Det er deilig å få vasket noen klær, jeg har jo egentlig ikke særlig mye med meg.  Nå er det lunch igjen, og jeg er egentlig ikke sulten og burde la være å spise noe.  Den kjedelige sommeren på Rjukan har satt sine spor.

Maribor, Jugoslavia, 18.9.1978
Kjære dagbok;
Da vi våknet opp i morges sprutregna det.  Det fantastiske været kunne jo ikke vare.  Tror jeg er i ferd med å utvikle regnfobi !!

Gikk tur i byen sammen med Chris og Steve i går. Gikk opp til et kloster – så frodig og grønt !  Etterpå hadde vi en ekstremt dyr øl på Mozart plassen.  Beså noen kirker og tusla hjem.  Utpå kveldingen bestemte jeg meg for å gå ut med 2.sjåføren Kevin og en Hollender som heter Parry.  Sistnevnte var totalt sprø.  «I dont care» var hans eneste kommentar til alt !  Vi stressa rundt for å finne en åpen bar.  Han sjåføren var egentlig veldig hyggelig !  Var så trøtt da jeg våknet.  Jeg fikk sitte foran i styrehuset…

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s